Antallet alvorlige gasslekkasjer fra Statoil-opererte installasjoner på norsk sokkel er mer enn halvert fra 2002 til 2004.
En fersk internrapport for perioden 1996-2004 konkluderer med at resultatene generelt sett var svært gode i fjor. Antall alvorlige lekkasjer – lekkasjer der det strømmet ut mer enn 100 gram hydrokarboner i sekundet og som skal varsles Petroleumstilsynet – er redusert fra 27 til 12. 2004-tallet er det laveste i perioden i forhold til aktivitetsnivået.
Elleve Statoil-opererte innretninger hadde ingen alvorlige lekkasjer i fjor. Rapporten omfatter også Kollsnes gassbehandlingsanlegg i Hordaland.
– Statoil deltar i et prosjekt i regi av Oljeindustriens Landsforening (OLF) som har som mål å halvere antallet lekkasjer større enn 100 gram i sekundet innen utgangen av 2005. Med fjorårsresultatet er dette målet allerede oppnådd. Utfordringen framover blir å redusere antallet videre mot null, sier Dag Petter Berg, som er plattformsjef på Sleipner A og Statoils representant i OLF-prosjektet.
Selskapet har satt i gang en rekke initiativer mot olje- og gasslekkasjer. Eksempler på dette er tiltak på den enkelte installasjon etter gransking av tidligere hendelser samt deltakelse i OLFs prosjekt for å redusere antallet gasslekkasjer. Gjennom Kollegaprogrammet for bedre sikkerhet settes riktig og sikker atferd i fokus.
Sikkerhetsdirektør Geir Pettersen sier at det er positivt at antall gasslekkasjer viser en nedadgående trend:
– Dette har vært et satsingsområde lenge, og det er derfor en flott anerkjennelse til organisasjonen som har jobbet målbevisst med dette for øye. Nøyaktigheten og årvåkenheten må imidlertid fortsatt være på topp om vi skal kunne redusere antall lekkasjer ytterligere.
I rapporten understrekes det likevel at gasslekkasjen på Snorre A-plattformen i slutten av november gjør det vanskelig å konkludere med at 2004 var et godt år. Denne lekkasjen betegnes også som den mest alvorlige i perioden 1996-2004.
Videre konkluderer rapporten med at den viktigste utløsende årsaken til gasslekkasjer er "mangelfull kvalitetskontroll/verifikasjon av utført arbeid", noe som skyldes menneskelig feilhandling. De bakenforliggende årsakene er hovedsakelig "arbeidspraksis" og "organisering av arbeidet", noe som igjen medfører feil i utstyr og menneskelige feilhandlinger.