Statoils forskere og oljejegere åpnet Nordens kraftigste datamaskin 2. juni. Den skal høyne kvaliteten på leting etter olje og gass.
– Maskinen bidrar i avgjørende grad til å gi bedre bilder av geologien flere kilometer nede i undergrunnen, spesielt i områder med krevende geologiske strukturer, sier Roger Sollie. Han er ledende geofysiker i Statoils forskningsprosjekt innenfor leting.
En leteoperasjon består av innsamling av seismiske data, analysering av dataene ved hjelp av tolkning og prosessering og til slutt boring og operasjon. Materialet som seismiske fartøyer samler inn blir behandlet i datamaskinen. Deretter kan fagfolkene danne seg et bilde av undergrunnen og peke ut hvor boret skal settes.
Sollie betrakter datamaskinen som viktig i realiseringen av neste generasjons arbeidsprosesser innen leting. Oljejegerne må arbeide tett sammen og kanskje tolke mange ganger med ulike modeller. Det endelige bildet de kommer fram til, bestemmer hvor selskapet skal sette boret.
– Forbedrer vi denne prosessen, skal det bety færre tørre brønner å bore i framtiden, sier Sollie.
Margareth Øvrum, konserndirektør for forretningsområdet Teknologi og prosjekter, sier bruken av nyanskaffelsen i hovedsak vil ligge i modningsfasen for prospekter, men at det også foreligger konkrete planer om å bruke datamaskinen aktivt for å forbedre borefasen av letebrønner.
Det nye dataanlegget består av 1024 PC-er som er satt sammen til én maskin. Det sikrer svært høy regneytelse, til overkommelig pris. Letemiljøet har samarbeidet tett med selskapets sentrale avdeling for Informasjonsteknologi for å anskaffe maskinen og ta den i bruk.
Vanligvis kjøper Statoil tjenester innen seismisk prosessering eksternt. Selskapet skal fortsette med det, men på spesielt krevende eller interessante områder, forventer letefolkene at det nye anlegget i kombinasjon med nevnte arbeidsprosesser skal øke sjansen for nye funn.