Petroleumsindustrien i Barentshavet kan danne en ny basisnæring i nord på linje med fiskeri og reiseliv, viser foreløpige hovedfunn fra en analyse gjort av konsulentselskapene Barlindhaug og Bedriftskompetanse.
Forventede årlige nasjonale investeringer i millioner kroner fram til 2020.
De to selskapene har gjennomført en næringsøkonomisk analyse om ringvirkninger etter Snøhvit fram til 2020.
– Vår endelige rapport foreligger i september i år, forteller Johan Petter Barlindhaug, styreleder i konsulentselskapet Barlindhaug. Han presenterte de foreløpige funnene på et presseseminar i Kirkenes 7. juli i forbindelse med den internasjonale konferansen "The Arctic Energy Agenda" for myndigheter og næringsliv.
Ekspertene bak analysen foreventer at summen av investeringer og driftskostnader kan komme opp i rundt 20 milliarder kroner årlig i løpet av kommende 15-årsperiode. Den nord-norske andelen kan bli om lag én sjettedel av dette, eller mellom tre og fire milliarder kroner årlig, ifølge Barlindhaug
Han understreker at en forutsetning for analysen er at det blir funnet flere hydrokarboner i Barentshavet, og at nye funn krever ytterligere utbygginger av Snøhvit-anleggene. Bak tallene ligger det blant annet ny LNG-terminal i Finnmark og et framtidig eksportør for gass fra østlige Finnmark til Midt-Norge.
Hans M. Gjennestad, strategileder for Statoil i Barentshavet, sier i en kommentar at Barentshavet har potensiale til å kunne spille en betydelig rolle for å sikre en langsiktig og diversifisert energiforsyning til Europa og Nord Amerika.
– Utbyggingen av Snøhvit er starten på dette. Det er behov for en langsiktig og kontinuerlig innsats for å påvise nye reserver. De regionale konsekvenser av en slik mulig utvikling vil være meget betydelige, sier Gjennestad.