"Gå til hovedinnhold"

"Norge står foran tre månelandinger"

mars 15, 2007, 13:15 CET

- Vi er opptatt av å øke kraftproduksjonen i Norge, vi vil øke utvinningsgraden fra oljefeltene våre, og vi mener at CO2-fangst og -lagring vil være viktige klimatiltak for framtiden. For oss er ikke dette én månelanding - det er tre månelandinger, sa Hydro-direktør Jørgen C. Arentz Rostrup på Vinterkonferansen til Energibedriftenes Landsforening.

Med bakgrunn i en energipolitikk i Europa i sterk utvikling hadde Energibedriftenes Landsforening (EBL) i år lagt Vinterkonferansen til Berlin. Blant foredragsholderne var sentrale politikere fra Norge og EU, embetsmenn og representanter fra kraftnæringen.

Jørgen Rostrup, som leder Hydros markedsaktiviteter innenfor foretningsområdet Olje & Energi, deltok på konferansen sammen med blant andre Norges ambassadør i Berlin, Bjørn Tore Godal, vassdrags- og energidirektør Agnar Aas, konsernsjef Odd Håkon Hoelsæter i Statnett, administrerende direktør Eli Arnstad i Enova og administrerende direktør Steinar Bysveen i EBL.

Nye teknologiske løsninger

Rostrup fortalte om hvordan Hydro det siste året har sett på mulighetene for å fange CO2 fra gasskraftverk, transportere den til oljefelt og bruke den som trykkstøtte for å få mer olje ut av reservoarene. Arbeidet startet som en følge av myndighetenes ambisjon om å gi CO2 en merverdi ved å etablere slike verdikjeder. Tanken var at man skulle løse tre store utfordringer i en og samme prosess: kraftsituasjonen, CO2-utslipp fra gasskraft og øke utvinningsgraden av olje.

– Vi har hatt en gjennomgang av alle våre oljefelt, og resultatene viser at selv de mest velegnede feltene bare har behov for store CO2-leveranser i en kortere periode. Den langsiktige klimaeffekten ved å bruke CO2 som trykkstøtte i oljefelt er derfor svært liten, sa Rostrup, som samtidig understreket at CO2-fangst og lagring vil være viktige tiltak for å møte klimautfordringene. Han bekreftet også at Hydro gjerne vil delta i teknologiarbeidet på Mongstad.

Rostrup viste til at olje- og gassindustrien gjennom flere tiår dyrket fram et miljø der man har framelsket nye teknologiske løsninger. Han sa også at den norske energibransjen kan ha mye å lære av hvordan den norske petroleumsklyngen har samarbeidet for å finne nye teknologiløsninger. Sammen med leverandørindustri og forskningsmiljøer har oljeselskapene gjort en rekke teknologiske gjennombrudd som har vært helt avgjørende for Norge som oljenasjon.

Blant annet refererte Rostrup til Troll-feltet, der de kommersielle oljereservene ble vurdert lik null på midten av 1980-tallet. Men det teknologiske gjennombruddet med horisontale flergrensbrønner gjorde det mulig å hente opp reservene fra den tynne oljesonen, slik at Troll i dag er et av de viktigste oljefeltene på norsk sokkel, med opprinnelig vel 1.400 millioner fat utvinnbare reserver.

Ett problem av gangen...

– Vår erfaring er at ting som regel går mye fortere når man fokuserer på å løse ett problem av gangen. Dersom vi skal ta klimaproblemene, kraftsituasjonen og ambisjonen om en best mulig forvaltning av oljeressursene på alvor, er det derfor viktig at vi behandler disse problemene uavhengig av hverandre, sa Rostrup.

Hydro har de siste årene opparbeidet en bred portefølje innenfor fornybar energi med både vindkraft onshore og offshore, hydrogen, biodiesel og bølgekraft. Rostrup benyttet også anledningen til å fortelle forsamlingen om Hydros investeringer i solenergi og denne ukens investering i et selskap som har utviklet en ny type tynnfilm solcelleteknologi.