"Gå til hovedinnhold"

Oppfordrer til handling innen CO2-prising

juli 2, 2008, 12:13 CEST
Bilde

– Etter mitt syn, har vi nå de viktigste tekniske verktøyene for å redusere CO2-utslippene. Det vi mangler er et fast og forutsigbart rammeverk, sa konsernsjef Helge Lund i sin tale til WPC i morges. (Foto: Lars Gunnar Dahle)

I sin første tale på WPC som konsernsjef for det nylig fusjonerte StatoilHydro, omtalte Helge Lund klimaforandringene som ”vår tids største utfordring” og konstaterte at sakens kompleksitet utfordrer verdens politikere og forskere på aller høyeste nivå.

– Det utfordrer selve systemet for utforming av global politikk, sa han.

– Dilemmaet med fossilt brensel er at det oppfattes som både en velsignelse og en forbannelse. Fossilt brensel driver økonomisk vekst og utvikling, men det rammer også klimaet vårt. Enhver konstruktiv diskusjon om bærekraft må erkjenne dette dilemmaet, sa han.

Ingen lettvinte løsninger
– Verden er i ferd med å erkjenne at det ikke finnes noen lettvinte løsninger for å redusere CO2-utslipp i framtiden. Enkelte hevder at det er manglende vilje som hindrer fornybar energi fra å overta, men en slik holdning undervurderer hvilken enorm oppgave det er å erstatte olje og gass, understreket han.

Helge Lund sa at StatoilHydro ser på klimaforandringene som både en utfordring og en mulighet:

– Det er en utfordring når utslipp fra vår virksomhet setter vår legitimitet på prøve og har en kostnad som rammer våre marginer. På den annen side er det også en forretningsmulighet ettersom etterspørselen etter ren energi og klimateknologi øker, sa konsernsjefen, og understreket at selskapet allerede arbeider med løsninger som møter klimautfordringene.

Ved siden av å styrke selskapets satsning innen fornybar energi, herunder offshore vindkraft og bærekraftig biodrivstoff, pekte Lund på konkrete tiltak der StatoilHydro bidrar til å møte karbonutfordringen:

Fangst og lagring av CO2
– På norsk sokkel har vi allerede redusert våre CO2-utslipp per produsert fat til en tredjedel av bransjens gjennomsnitt — verdens laveste. Det er tre grunner til dette: for det første, unngåelse av fakling under normal drift; for det andre, tidlig innføring av en CO2-skatt på offshoreoperasjoner i Norge, bevisst planlegging av plattformer, rørledninger og anlegg for å øke energieffektiviteten. Disse er alle eksempler på å gjøre det bra ved å gjøre noe godt, det vil si, vi sparer både penger og miljøet, sa Lund.

– Vi har også mer enn ti års praktisk erfaring med fangst og lagring av CO2 (CCS), og ved full kapasitet kan vi lagre tre millioner tonn CO2 per år permanent i feltene der vi deltar i CCS-prosjekter, Sleipner, In Salah og Snøhvit.

Naturgass
– Sist, men ikke minst, mener jeg at naturgass representerer vår største mulighet til å redusere utslipp av klimagasser. Ved å erstatte kull med naturgass i kraftindustrien, kunne vi redusere CO2-utslippene med to tredjedeler, sa han.

– Dersom eksporten av naturgass fra Norge økte med 30 bcm per år, og denne gassen ble brukt til å erstatte kullkraft, ville CO2-utslippene bli redusert med to ganger Norges samlede utslipp per år, forklarte han.

– Enkelte vil kanskje oppfatte det som et paradoks at jeg taler for økt bruk av fossilt brennstoff som del av en progressiv tilnærming til klimaforandringen, men jeg ser på naturgass som en effektiv ’energibro’ til en mindre karbonintensiv verden, sa Helge Lund.

Han har klokkertro på at menneskeskapte problemer løses best med menneskapt teknologi.

Oppfordrer til handling
– Etter mitt syn, har vi nå de viktigste tekniske verktøyene for å redusere CO2-utslippene. Det vi mangler er et fast og forutsigbart rammeverk, sa han, og etterlyste internasjonal politisk handling for å fastsette en realistisk markedspris for CO2.

– Dersom CO2 har en tilstrekkelig høy pris, vet vi hva vi skal gjøre for å redusere utslippene. Regjeringer har en nøkkelrolle å spille i så måte – og det er vanskelige beslutninger som må tas. Vi trenger tøffe, men rettferdige rammebetingelser for å drive fram industriell nyskaping, sa Helge Lund.

Downloads