Snøhvit-anlegget på Melkøya (Foto: Eivind Leren)
Samlet plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) av Snøhvit ble godkjent av Stortinget i mars 2002. Snøhvit-prosjektet ble delt i fire faser, hvorav fase 1 – utbyggings- og oppstartsfasen – ble omtalt i detalj i plan for utbygging og drift.
Snøhvit er det første LNG-prosjektet i Norge og har vært et banebrytende og teknologisk nyskapende prosjekt. Anlegget kom i produksjon i september 2007 som den første feltutbyggingen i Barentshavet.
De endelige utbyggingskostnadene for Snøhvit fase 1 er 48,1 milliarder kroner nominelt, en økning på 3 milliarder i forhold til det som ble lagt til grunn i september 2005. Økningen er i sin helhet knyttet til ferdigstillingen av landanlegget.
I forbindelse med oppstarten av Snøhvit har det vært utfordringer knyttet til regularitet og kapasitet. For å bringe anlegget til planlagt kapasitet og sikre stabil og sikker drift, er det etablert et eget prosjekt som skal vurdere nærmere hvilke tiltak som best ivaretar dette.
Endelig beslutning om dette vil bli tatt i 2009, basert på ytterligere erfaring med anlegget. Selskapet har informert rettighetshaverne om at kostnadene ved dette prosjektet forventes å være i størrelsesorden 2,5-5,5 milliarder kroner avhengig av valgt løsning.
Snøhvit har etter revisjonsstansen i sommer produsert stabilt på omlag 80 prosent av planlagt kapasitet. I oktober 2008 gjennomføres det en revisjonsstans der det gjennomføres en rekke tiltak for bedre regulariteten i anlegget, inkludert bytte av sjøvannskjølere og tiltak for å begrense utslipp av NOx og CO2.
StatoilHydro har også presentert et oppdatert investeringsestimat knyttet til den fremtidige utviklingen av Snøhvit for perioden 2015 til 2032. De samlede anslag for investeringene i fase 2-4 er 20,8 milliarder, som er 7,5 milliarder kroner mer enn anslått i september 2005.
Økningen skyldes i sin helhet kostnadsutviklingen på blant annet borerigger og annet materiell. Ingen kontrakter er inngått for dette arbeidet. Det er fortsatt ikke foretatt endelig konseptvalg for fremtidig kompresjonsløsning på feltet. Det er derfor betydelig usikkerhet om dette estimatet.
Snøhvit er fortsatt et meget lønnsomt og attraktivt prosjekt.
Innholdet i meldingen har ingen implikasjoner for StatoilHydros produksjon i 2008.
Rettighetshavere i Snøhvit er: StatoilHydro (operatør) (33,53 prosent), Petoro (30), Total (18,4), Gaz de France (12), Hess (3,26) og RWE Dea (2,81).