"Gå til hovedinnhold"

Borestart på Gjøa

januar 5, 2009, 13:26 CET
Bilde

Illustrasjon av Gjøa-feltet i Nordsjøen.


 
– Den første brønnen som skal bores på Gjøa, er en avgrensningsbrønn i det nordlige segmentet. Informasjonen herfra blir viktig når vi skal se på det totale oppsettet av brønner og dreneringsstrategi for Gjøa, sier prosjektdirektør Kjetel Digre.

Nytt område
Gjøa ligger i Sogn-området. Utbyggingen åpner en ny del av Nordsjøen for olje- og gassproduksjon. Satellittfeltene Vega og Vega sør blir bygd ut med undervannsinstallasjoner og knyttet opp mot Gjøa.

Bilde

StatoilHydro har brukt 200 millioner kroner på å oppgradere Transocean Searcher for arbeidet på Gjøa.

Den samlede utbyggingen av Gjøa, Vega og Vega Sør er i dag det største utbyggingsprosjektet på norsk sokkel.

Krevende
Fram til 2012 skal Transocean Searcher drive bore- og kompletteringsarbeid på feltet. Mens dette arbeidet pågår, skal feltet ferdigstilles ved blant annet å knytte opp rør og kabler til plattformen.

– Siden området ligger nær land, må vi blant annet ta hensyn til skipstrafikken i området, påpeker Digre.

StatoilHydro kommer til å ha nærmere 20 fartøy i aktivitet i Gjøa-området i løpet av 2009.

– For prosjektet blir den samlede koordineringen en av de største utfordringene for oss i tiden som kommer. Vi er godt i gang med å planlegge disse operasjonene, forteller Digre.

Selve reservoaret på Gjøa har tynne soner som det skal dreneres fra. Ifølge Digre resulterer dette i boring av forholdsvis krevende brønner. Flere av brønnene blir flergrensbrønner.

– Vi har et bore- og kompletteringsteam som i lang tid har jobbet med å planlegge boreoppstarten på Gjøa. Både vi og leverandøren er veldig klare for å komme i gang. Selv om det blir utfordringer fremover, så vet jeg at verktøy, rigg og organisasjon er meget godt forberedt, sier prosjektdirektøren.

Vega viktig
Også på Vega og Vega Sør blir det stor aktivitet i 2009. Undervannssystemene på begge satellittfeltene skal testes på nyåret. I andre kvartal skal brønnrammene installeres.

I samme tidsrom skal det legges rør, installeres strukturer og gjøres oppkoplinger. Etter at undervannsanleggene er gjort klar, kan boringen ta til. Det vil etter planen skje i juli 2009.

Kommende milepæler
Gjøa-feltet skal bygges ut med en halvt nedsenkbar plattform og fem brønnrammer på havbunnen. Plattformskroget bygges i Korea og skal fraktes til Stord hvor dekket og boligkvarteret bygges.

Gjøa-plattformen skal sammenstilles sommeren 2009. Etter planen blir det uttauing og produksjon i 2010.

Gassen skal gå i en 130 kilometer lang rørledning til den britiske rørledningen Flags for videre transport til Skottland. Oljen skal gå i et 55 kilometer langt rør til Troll-feltet i Nordsjøen og videre i Troll II oljerør til det StatoilHydro-opererte Mongstad-raffineriet nord for Bergen.

Olje- og gassrørene skal legges i 2009. En kraftkabel skal forsyne Gjøa med elektrisitet fra land. Den blir lagt i 2009 og knyttet til plattformen i 2010.

Bilde

Fakta om Gjøa: 
  • StatoilHydro er operatør for utbyggingen.
  • Gaz de France blir operatør for produksjonen på feltet.
  • Lisenspartnerne er Gaz de France (30 prosent), Petoro (30), Norske Shell (12), RWE Dea Norge (8) og StatoilHydro (20).
  • Reservene er beregnet til 82 millioner fat olje og kondensat og 40 milliarder kubikkmeter gass.
  • Investeringene er beregnet til 30 milliarder kroner.
  • Florø skal ha logistikkfunksjon, forsynings- og helikopterbase.

Elektrifisert
Gjøa blir StatoilHydros første flytende plattform som får elektrisitet fra fastlandet. Det vil redusere utslipp av karbondioksid (CO2) nitrogenoksider (NOX) og flyktige oljekomponenter (VOC).

CO2 blir redusert med en kvart million tonn per år. Det tilsvarer utslipp fra minst 100.000 biler per år. Uten elektrisitet fra land, hadde plattformen måttet få tradisjonell løsning med strøm fra opptil fem gassturbiner.

Kraften fra land samordnes med elektrisitetsproduksjonen fra Energiverk Mongstad. Kraftvarmeverket blir etter planen satt i drift i 2010.