Skip to main content

Konsept klart for kompresjon på havbunnen

november 9, 2010, 11:27 CET
Bilde

Installering av undervannskompressor ved K-lab på Kårstø. (Foto: Kåre Spanne/Statoil)

Mange års utviklingsarbeid ligger til grunn når Statoil velger gasskompresjonsutstyr på havbunnen som konsept for Åsgard.

Bilde

Illustrasjon av Åsgard-feltet i Norskehavet.

Gasskompresjon på havbunnen blir også vurdert på Gullfaks-feltet, og på Ormen Lange-feltet sammen med operatøren Shell.

Et teknologisprang

Gasskompresjon på undervannsinstallasjoner representerer et betydelig teknologisprang for industrien. Med denne teknologien på plass kan utvinningsgraden og levetiden for flere gassfelt økes i betydelig grad, sier Margareth Øvrum, teknologidirektør i Statoil.

Forberedelsene til gasskompresjon på havbunnen er kommet lengst på Åsgard-feltet der gassreservoarene Midgard og Mikkel produserer inn mot Åsgard B-plattformen.

De to reservoarene er bygget ut med havbunnsinstallasjoner, og brønnstrømmen blir sendt i rør til Åsgard B, om lag 40-50 kilometer unna.

Analyser viser at trykket fra de to gassreservoarene vil bli for lavt til å opprettholde produksjonsprofilen fram til Åsgard B-plattformen mot slutten av 2014.

Bilde

Teknologidirektør i Statoil, Margareth Øvrum, og Ståle Tungesvik, direktør for Reserve- og forretningsutvikling, på en pressekonferanse i Oslo 9. november. (Foto: Ole Jørgen Bratland)

– Installasjon av kompressorer vil sørge for en fortsatt høy gasstrøm og lang levetid på plattformen. Dette gjør det mulig å utvinne store volumer, vi legger til 28 milliarder kubikkmeter gass og 14 millioner fat kondensat når en eventuell investeringsbeslutning tas, sier Ståle Tungesvik, som er direktør for Reserve- og forretningsutvikling i Statoil.

Investeringsbeslutning er planlagt til første kvartal 2011.

Lønnsom teknologi

Alternativet til kompresjon på havbunnen på Åsgard-feltet er å bygge ny plattform med konvensjonell kompressor.

Når Statoil sammen med partnerne har valgt å satse på havbunnskompresjon på Åsgard-feltet er det etter grundige evalueringer som viser at havbunnskompresjon er det kommersielt beste konseptet.

– Ved å utføre kompresjon på havbunnen får vi både bedre energieffektivitet og lavere kostnader sammenliknet med å utføre kompresjon på plattform eller på land. Jo nærmere brønnen vi foretar kompresjon, desto høyere blir effektiviteten og produksjonsratene, sier Margareth Øvrum.

Stor interesse for teknologien

Utviklingen med gasskompresjon fra installasjoner på havbunnen gir spennende muligheter også for leverandørindustrien, og arbeidet blir møtt med stor interesse blant norske og internasjonale teknologiselskaper.

Rettighetshavere på Åsgard-feltet er Petoro (35,69 prosent), Statoil (operatør, 34,57 prosent), Eni Norge (14,82 prosent), Total E&P Norge (7,68 prosent) og ExxonMobil (7,24 prosent).

Slik virker gasskompresjon

  • Kompresjon av gass ved installasjoner på havbunnen vil bidra til å få mer gass ut av reservoaret.
  • Kompresjonsprosessen er nødvendig for å øke trykket før gassen kan sendes inn i rørledningen til Åsgard B.
  • Kompresjonsenheten består av gasskjøler, væskeutskiller og kompressor.
  • Kompressoren får tilført strøm fra Åsgard A, og denne energien omformes til mekanisk energi i en motor som driver en kompressorenhet bestående av et antall løpehjul rundt en aksling. Gassen føres inn i kompressoren ved lavt trykk og vil gradvis komprimeres gjennom kompressoren og strømmer ut med betydelig høyere trykk.
  • Ved å installere kompressor mellom reservoaret og mottakende plattform vil trykket bli lavere der gassen kommer inn til kompressoren, og det vil resultere i større produksjon fra feltet siden trykkforskjellen mellom reservoar og mottaksinstallasjonen på havbunnen blir større. Gjennom kompresjonsprosessen får gassen nok trykk til transporten videre til plattformen.

Downloads