Illustrasjon av havbunnsfeltet Vigdis i Nordsjøen.
De har stått der i årevis, nede i dypet, og jobbet jevnt og trutt. Tordis siden 1994, Vigdis siden 1997.
Nylig rundet den samlede produksjonen 100 millioner kubikkmeter olje, 629 millioner fat. Det er mer enn hele den forventede produksjonen på Norne-feltet i Norskehavet.
– Tordis og Vigdis er gode eksempler på hvor viktige produsenter havbunnsfeltene våre er, sier Bente Aleksandersen, Statoils driftsdirektør på feltene Snorre, Tordis og Vigdis.
Bente Aleksandersen, Statoils driftsdirektør på feltene Snorre, Tordis og Vigdis
Tordis sender olje til Gullfaks C-plattformen, Vigdis til Snorre A-plattformen. Som så mange andre undervannsfelt på norsk sokkel bidrar de to damene til å forlenge levetiden for både gigantplattformene og tilhørende rørledninger, ved å tilføre dem nye ressurser.
Om lag 35 prosent av norsk olje og gass kommer fra havbunnsfelt.
Mer enn ventet
I dag har vi tatt ut 48 prosent av oljen på Tordis, og 38 prosent av oljen på Vigdis. Det er 300 millioner fat mer enn man trodde da utbyggingene ble planlagt. Men Statoil har ambisjoner om å få ut enda mer:
– Vår ambisjon er å få ut én milliard fat totalt, det vil si 159 millioner kubikkmeter olje. Nå ser vi for oss drift på feltene fram mot 2030, sier Aleksandersen.
Dels skyldes veksten at vi regner med å gjøre nye småfunn, dels boring av nye brønner og dels vedlikehold av eksisterende brønner i tillegg til andre tiltak for å øke utvinningsgraden.
– Fartøy for lett brønnintervensjon har gjort det både enklere og billigere å vedlikeholde brønner, sier Aleksandersen, og forklarer at det ikke lenger er nødvendig å bruke store rigger til slikt arbeid.
Dagsprisen for et brønnintervensjonsfartøy er under halvparten av det en rigg koster.
I tillegg er det samlet inn ny firedimensjonal seismikk, som gir et bedre grunnlag for best mulig plassering av nye brønner. Tordis og Vigdis-lisensen har alt sikret seg boreriggen Bideford Dolphin til 2014.
Den skal bore nye brønner på feltene, i tillegg til å bore brønner på Vigdis Nordøst, som er under planlegging.
Jubileum
I år er det 25 år siden Statoil plasserte sin første brønnramme på havbunnen, ved Gullfaks. Etter det har havbunnsfeltene blitt mange.
Noen sender produksjonen til et landanlegg, som Snøhvit og Ormen Lange, andre fungerer som satellitter og sender olje og gass til plattformer.
– I mange tilfeller gjør havbunnsanlegg det mulig å ta ut olje og gass som det ellers ikke hadde vært lønnsomt å ta ut. Derfor gir de bedre utnyttelse av ressursene på norsk sokkel, sier Roald Sirevaag, direktør for undervannsteknologi og dykking i Statoil.