Skip to main content

Faktafeil fra Bellona om CO2-teknologi

mars 4, 2011, 11:01 CET
Bilde

Mongstad-anlegget nord for Bergen. (Foto: Øyvind Hagen).

I et notat fra Bellona datert 27. februar 2011 presenteres det flere feil og usannheter rundt Statoils forskningsresultater og intensjoner knyttet til anbefalinger vi har gitt om et revidert prosjektløp på Mongstad fullskalaanlegg (CCM). Bellonas notat er også omtalt i brev fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) til Miljøverndepartementet datert 1. mars 2011. Statoil ønsker å knytte følgende kommentarer til Bellonas notat.

Påstand: Statoil har oversendt feilaktig vitenskapelig dokumentasjon til OED

Svar: Statoil har igangsatt flere FoU prosjekter for å bedre kunnskapen om risiko knyttet til helse- og miljøeffekter, hvor flere nasjonale og internasjonale selskaper og forskningsinstitusjoner er involvert. Statoil avviser at selskapet har feilinformert Olje- og energidepartementet (OED).

Påstand: Statoil har sendt misvisende informasjon om sprednings modellering.

Svar: Korrekte spredningsmodeller vil først kunne etableres når konsept er mer klarlagt. Statoil har lagt til grunn et ’worst-case’ scenario, og det vil i det videre prosjektarbeidet med fullskalaanlegget etableres mer realistiske forutsetninger knyttet til spredningsmodellering. Statoil avviser derfor at selskapet har feilinformert OED. 

I tillegg foreslår Bellona at NOx reduserende tiltak på kraftvarmeverket bør installeres.

Svar: Kraftvarmeverket på Mongstad (eid og operert av DONG) er allerede utstyrt med teknologi som reduserer utslippene av NOx ned til mindre enn 5ppm (parts per million). Ureagerte aminer vil uansett kunne bli sluppet ut til atmosfæren og der reagere med NOx i atmosfæren. Statoil avviser påstanden om at NOx rensing vil fjerne problemet da teknologien ikke har betydning for de kjemiske reaksjonene i atmosfæren.

- Det er gjennom forskning utført av anerkjente selskaper og forskningsinstitusjoner identifisert kunnskapsmangler knyttet til dannelse av nitraminer og nitrosaminer i aminbaserte CO2-fangstanlegg, som kan medføre kreftfare for omgivelsene. Vi opprettholder derfor vår vurdering at som følge av disse kunnskapsmanglene hefter det fremdeles usikkerhet knyttet til om aminteknologi vil kunne anvendes på et fullskala CO2-fangstanlegg på Mongstad, sier Eli Aamot, direktør forskning Fornybar energi.

- For å øke sannsynlighet for å lykkes i å etablere et fangstanlegg på Mongstad har Statoil derfor anbefalt at det åpnes for alternative teknologier i tillegg til aminbasert teknologi, sier Kurt Georgsen, direktør for fullskalaanlegget på Mongstad.  

For mer utdypende forklaring i forhold til Bellonas påstander, vennligst les vedlagte dokument som også er sendt til sentrale politikere og relevante faginstanser, samt vårt brev til OED sendt 10. februar 2011.

Downloads