Skip to content

Stålunderstellet installert på Valemon

juni 19, 2012, 14:55 CEST
Bilde

Thialf under løfteoperasjonen på Valemon-feltet. (Foto: Anette Westgård, Woldcam)

Den 160 meter høye konstruksjonen er det største stålunderstellet som er installert i ett løft på norsk sokkel og er den første store delleveransen til Valemon-utbyggingen.

Løfteoperasjonen ble gjennomført som planlagt, og arbeidet på feltet fortsetter nå med å installere pæler for å forankre stålstrukturen til havbunnen.

Bilde

Ivar Aasheim, direktør for feltutvikling norsk sokkel.

Stålunderstellet er bygget av Heerema Fabrication Group BV i Vlissingen i Nederland og ble transportert på lekter fra verftet ut til Valemon-feltet.

-Vi er meget fornøyde med denne leveransen fra Heerema Fabrication Group BV, som er en ny leverandør til Statoil for stålunderstell av denne størrelsesorden, sier Anders Opedal, direktør for Prosjekter.

- Gjennom Valemon bygger partnerskapet ut et nytt felt i et modent og samtidig spennende område i Nordsjøen. Ved å benytte eksisterende infrastruktur for prosessering og transport legger utbyggingen samtidig til rette for kostnadseffektiv oppknytning av nye felt i både Tampen- og Heimdalområdene. Dette vil være et viktig bidrag til Statoils målsetning om å videreutvikle de modne områdene på norsk sokkel i årene fremover, sier Ivar Aasheim, direktør for feltutvikling norsk sokkel.

Det er bygget inn kapasitet på Valemon-plattformen for å kunne behandle gass og kondensat fra funn i nærområdet. Statoil og lisenspartnere planlegger de kommende årene å gjennomføre et utforskningsprogram i området like i nærheten av Valemon-feltet, der det er kartlagt flere prospekter.

Utbyggingsløsningen for Valemon er en bunnfast plattform med separasjon av gass, kondensat og vann på installasjonen. Transport av rikgass vil gå via en ny rørledning til den eksisterende Huldra-rørledningen, og til Heimdal for videre prosessering. Kondensat vil bli transportert til Kvitebjørn-plattformen for stabilisering og videre transport i Troll oljerør til Mongstad.

Bilde

Anders Opedal, direktør for prosjekter.

Volumene er store, med antatt utvinnbare reserver på om lag 210 millioner fat oljeekvivalenter. På toppnivå ventes Valemon å produsere om lag 86.000 fat oljeekvivalenter per dag, og gir dermed et viktig bidrag til Statoils målsetning om å opprettholde produksjonene på norsk sokkel i årene framover.

Produksjonen fra Valemon vil starte i fjerde kvartal 2014 og vil vare til minst ut 2025. Feltet vil bidra til å forlenge levetiden for prosessplattformen på Heimdal.

Reservoaret i Valemon er komplisert fordi det er oppstykket, men også på grunn av høyt trykk og høy temperatur.

Valemon planlegges utbygd med 11 plattformprodusenter og to injeksjonsbrønner for deponering av henholdsvis borekaks og produsert vann i den grunne Utsira-formasjonen. Det vil totalt være 20 brønnslisser tilgjengelig på plattformen for å gi mulighet for boring av ytterligere brønner.

- Jeg er glad for at den første store leveransen fra Valemon-prosjektet nå er ferdig og plassert på feltet. Det har skjedd med gode HMS-resultater, på tid og innenfor budsjett, sier Anders Opedal.

Fakta om Valemon

Lokasjon: PL 050 og PL 193, blokk 34/10 og 34/11. 10 km vest for Kvitebjørn og 20 km sørøst for Gullfaks.

Lisenspartnere: Statoil, operatør (53,775 prosent), Petoro (30,0 prosent), Centrica: (13,0 prosent) og Enterprise Oil Norge (3,225 prosent).

Reservoar: Gass/kondensat, HPHT-forhold (høyt trykk, høy temperatur).

Installasjon: Bunnfast plattform med stålunderstell, prosessanlegg og boligkvarter med 40 lugarer. Plattformen skal være normalt ubemannet etter at borefasen er avsluttet, og fjernstyres fra Kvitebjørn. Valemon-feltet skal drives fra Statoils driftskontor på Sandsli i Bergen, som del av Kvitebjørns driftsorganisasjon.

Transport: Rikgass via Huldra-rørledningen til Heimdal for videre prosessering. Kondensat går til Kvitebjørn for stabilisering og videre transport til Mongstad.

Kraftforsyning i kabel fra Kvitebjørn-plattformen.

Feltet ble funnet av Statoil i 1985

Reserver i basistilfellet: 26,1 millliarder standard kubikkmeter gass, 4,9 milllioner standardkubikkmeter kondensat, 1,3 millioner tonn NGL – Natural Gas Liquids

Start forboring: August 2012. Produksjonsstart: Fjerde kvartal 2014

Antatt levetid i basistilfellet: 2014-2025

Investeringer: 20,4 milliarder NOK (løpende)