Rune Bjørnson, Statoils direktør for gass. (Foto: Ole Jørgen Bratland)
Statoil er den nest største gassleverandøren til Europa.
– Den gode nyheten er at det er mulig. Prosessen som nå er underveis i Europa med etablering av et rammeverk for energi- og klimapolitikk etter 2020 er en gylden mulighet til å oppnå dette, sa Bjørnson.
– Vår holdning er klar – vi støtter ett enkelt CO2-mål med utslippskutt på 40 prosent i 2030, drevet fram av et sterkere og mer fleksibelt system for kvotehandel. Dette vil være den mest kostnadseffektive måten å oppnå utslippskutt på.
Bjørnson understreket at hvis Europa skal lykkes med å oppnå sine CO2-reduksjonsmål om kutt på 85-90 % innen 2050, må man kvitte seg med kull. Den nåværende karbonkvoteprisen i Europa gir ingen insentiver for en slik utvikling, og lave kullpriser globalt kombinert med lave priser på karbonkvoter har ført til at Europa har økt andelen kull i energimiksen.
– Naturgass er en av Europas viktigste og mest allsidige energiressurser. I en lavkarbonfremtid må gass fylle en stor andel av energimiksen, sa Bjørnson.
Han utrykker forståelse for Europas satsing på diversifisering av sine energikilder, men mener det er viktig at man ikke glemmer at Europa er meget godt forsynt med stor variasjon i sine energikilder. I tillegg er regionen omgitt av store naturgassressurser.
– Et velfungerende marked er den beste måten å få denne gassen til Europa på, sa Bjørnson.
Norsk gass, som Statoil produserer og selger en stor andel av, er og vil forbli en viktig forsyningskilde til EU, og dekker i dag mer enn 20 prosent av etterspørselen. Ressursene er knyttet til Europa gjennom et omfattende og robust gassrørnett.
– Med dette i tankene anser vi norsk gass som en del av Europas egenproduksjon, kommenterte Bjørnson.
E uropas energimål og 2030-prosessen
• EU har som mål å kutte klimagassutslippene med 80-95 prosent innen 2050. Klimapolitikkpakken fra 2009 definerer de første målene som skal oppnås innen 2020 innen utslippsreduksjon, fornybar energi og energieffektivitet.
• Etter hvert som rammeverket for 2020 nærmer seg slutten, foreslo EU-kommisjonen et politisk rammeverk for 2030 i januar i år, bestående av et utslippskuttmål på 40 prosent, samt et fornybarmål på 27 %. Dette forslaget er grunnlaget for forhandlingene som nå foregår mellom EUs medlemsland.
• I et møte i slutten av mars lovet Europeiske statsoverhoder og regjeringssjefer å summere opp status for forhandlingene i juni, og ta den endelige beslutningen om 2030-rammeverket innen oktober 2014. Det er viktig å oppnå enighet raskt slik at man kan oppfylle EUs mål om å legge fram en forpliktelse i forhold til de internasjonale klimaforhandlingene i første kvartal 2015.