Konsekvensutredning for Wisting

Konsekvensutredningen som sendes på høring omhandler både utviklings- og driftsfasen av Wisting-prosjektet i Barentshavet. I desember ble det inngått en avtale med Lundin som innebærer at Equinor viderefører operatørskapet på Wisting i feltets driftsfase.

Wisting-funnet er av betydelig størrelse og inneholder i underkant av 500 millioner fat oljeekvivalenter. Forventede investeringer er i størrelsesorden 60 - 75 milliarder norske kroner.

Samfunnsvirkninger
Utbygging og drift av Wisting vil skape store positive samfunnsvirkninger lokalt, regionalt og nasjonalt. Både utbyggings- og driftsfasen vil bidra til betydelig verdiskapning i Nord-Norge og for det norske samfunnet.

– Utviklingen av Wisting-feltet vil være et stort og komplekst prosjekt som vil benytte nødvendig erfaring og kompetanse både i selskapet og i industrien. Det valgte konseptet er robust og tilpasset drift i Barentshavet, og samtidig godt egnet for at norske leverandører skal kunne konkurrere om betydelige oppdrag, sier Siv Irene Skadsem, porteføljeleder for nye utbygginger på norsk sokkel.

Det er beregnet at norsk andel av vare- og tjenesteleveranser til utbyggingen av feltet vil være mer enn 35 milliarder kroner og utgjøre minimum 50 prosent av totale investeringer. Dette er beregninger gjort før alle kontraktene er tildelt. Det tilstrebes at den norske andelen økes etter hvert som kontrakter tildeles.

Det vil også være store ringvirkninger i driftsfasen, og det er estimert at norsk andel av driftskostnadene vil beløpe seg til om lag 1,7 milliarder kroner i året over 30 år som er forventet levetid for feltet.

Lokalisering
Både forsyningsbase og helikopterbase planlegges lokalisert i Hammerfest. Avstand og seilingstid til feltet, tilgang på eksisterende infrastruktur og kompetanse samt kapasitet og synergier med eksiterende brukere er forhold som har vært vektlagt i valget.

– I vurderingene rundt lokalisering av driftsstøttefunksjoner har det vært viktig for oss å finne en robust industriell løsning som utnytter og bygger på eksisterende kompetansemiljøer i Hammerfest og Harstad på en god, langsiktig og balansert måte, sier Kristin Westvik, områdedirektør for utforsking og produksjon nord.

– For å bygge på de miljøene Equinor allerede har i Nord-Norge, ønsker vi en delt driftsmodell mellom Harstad og Hammerfest. Planen er å etablere et kontrollrom på land i tillegg til driftstøtteoppgaver i Hammerfest, mens funksjoner knyttet til administrativ drift og øvrige faglige funksjoner lokaliseres i Harstad, sier Westvik.

Det arbeides nå med å detaljere ut planene ytterligere fram mot en investeringsbeslutning i slutten av året.

Konseptvalg og kraft fra land
Forvaltningsplan for Barentshavet ble vedtatt i 2020 og danner et rammeverk for aktiviteten i området. Equinor er i tett kontakt med ulike myndighetsorgan for å sikre at tekniske og operasjonelle løsninger møter relevante krav og forventninger.

Konseptet som er valgt for Wisting-utbyggingen består av en sirkulær, flytende produksjons- og lagerinnretning (FPSO) med strøm fra land som en integrert del av den tekniske løsningen. Oljen skal prosesseres og lagres på den flytende produksjonsinnretningen og vil deretter skipes til markedet.

Equinor og industrien har ambisiøse planer for å redusere klimagassutslippene fra virksomheten på norsk sokkel, og for Wisting-partnerne er det viktig at utslippene fra produksjonen har så lavt karbonavtrykk som mulig. Det er heller ikke tilstrekkelig gass i reservoaret til å kunne bruke egen gass til å forsyne feltet med kraft gjennom hele levetiden og gassimport vil være både teknisk krevende og kostbart. Elektrifisering er derfor den beste løsningen som også vil gi de laveste utslippene i hele produksjonsperioden.

I driftsfasen vil kraftbehovet til Wisting være cirka 80 MW. Lengden på strømkabelen er omtrent 340 km.

Konsekvensutredningsprosessen er åpen og skal sikre at aktører som har syn på utbyggingen har en mulighet til å uttrykke sin mening. Høringsfristen er 12 uker fra offentliggjøring.

Rettighetshavere i Wisting: Equinor Energy AS (35 %), Lundin Energy Norway AS (35 %), Petoro AS (20 %) og INPEX Idemitsu Norge AS (10 %).

Relaterte sider og nedlastinger