Gasspioneren Heimdal fyller 30 år
Heimdal-feltet har i 30 år vært en viktig gassleverandør til Europa, og bidro sammen med Statfjord og Gullfaks til at Statpipe ble realisert. Jubileet markeres blant annet med utgivelse av en egen feltbiografi.
Biografien er ført i pennen av Lars Gaute Jøssang, professor i historie ved NLA Høgskolen i Bergen.
Heimdal er et felt med lang og spennende historie. Allerede i 1971 fikk Pan Ocean-gruppen utvinningstillatelsen på feltet i andre konsesjonsrunde.
Første brønn ble boret mellom juli og desember 1972 og påviste både gass og kondensat.
Heimdal var den største stålplattformen på norsk kontinentalsokkel da den startet produksjonen 3. desember 1985. Produksjonen av gass og kondensat pågikk med rimelig stabile årsrater i perioden 1986-1996. Senere fallende produksjon førte til planer om bruk av Heimdal som et viktig transitt- og prosessenter for gass fra andre felt.
Det ble installert en stigerørsplattform, Heimdal Riser, ved siden av hovedplattformen. Samtidig ble Heimdal knyttet til gassrørledningen fra Frigg-feltet til St. Fergus i Storbritannina, som fikk navnet Vesterled. Inn kom gass fra Huldra, Vale og Byggve/Skirne for prosessering og videre eksport. Grane importerte gass i egen rørledning fra stigerørsplattformen. Dette medførte en ny æra for Heimdal som et av de viktigste gassknutepunktene på sokkelen.
Etter 2007 og fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet, ble det diskutert å stenge ned Heimdal fra 2014, grunnet fallende produksjon.
I oktober 2010 sendte Statoil inn plan for utbygging og drift av Valemon, og Heimdal fikk jobben med å prosessere og eksportere gassen. Det forlenget Heimdals levetid med mange år.
Samtidig ble det sikret oppgraderinger av installasjonen og åpnet for tilknytning av mindre felt i området. Fra å være i en nedkjøringsperiode, ble det med ett en «ny vår» for Heimdal og et nytt perspektiv for de mange kompetente medarbeiderne på feltet.
Heimdal er nå først og fremst et knutepunkt for prosessering og distribusjon av gass. Plattformen tar i mot gass fra felt som Huldra, Oseberg, Skirne og Vale og eksporterer den via rørledningene Vesterled eller Statpipe etter prosessering.
– Heimdal har spilt en viktig rolle i norsk petroleumshistorie, ved å være en viktig brikke for utvikling og utbygging av det norske gasseksportsystemet. Etter sin gullalder som produsent har det vært jobbet godt med å maksimere verdiskapningen fra Heimdals infrastruktur, som har tjent både som knutepunkt og senere som prosessanlegg for gassen fra Valemon. At vi nå produserer fra feltet med en ny brønn, understreker at Heimdal stadig går inn i nye faser og fortsatt har en rolle i norsk petroleumsindustri, sier Nina Birgitte Koch, produksjonsdirektør for Heimdal.
- Heimdal-feltet er et gassfelt i blokk 25/4 i nordlige del av Nordsjøen. Det ligger helt norvest i utkanten av Utsirahøyden, 250 km vest for Rogaland
- Reservoaret består av sand som tilhører Heimdal-formasjonen fra tidlig tertiærtiden
- Heimdal ble funnet i 1972. Utbyggingen ble godkjent i 1981 og produksjonen startet i 1986
- Opprinnelige reserver 44,5 milliarder standard kubikkmeter gass og 7,2 millioner standard kubikkmeter olje
- Platåproduksjon i perioden 1987-1996
- Heimdal Gassenter, i PL036BS, er nå et knutepunkt for prosessering og distribusjon av gass, og består av en integrert stålplattform frra 1986 samt en stigerørsplattform, Heimdal Riser. Gassco er operatør for riserplattformen
- Utbygging av Heimdal Gassenter ble godkjent januar 1999
- Heimdal fikk i fjerde kvartal 2010 oppdraget med å prosessere gassen fra Valemon