Statoil skal utrede nytt CO2-lager på norsk sokkel

30. juni 2017 16:22 CEST | Sist endret 25. oktober 2017 08:38 CEST
nl-value-chain-illustration.png

Gassnova har tildelt Statoil oppdraget med å vurdere utbygging av et CO2-lager på norsk sokkel. Dette blir verdens første lager som kan ta imot CO2 fra flere industrielle kilder. 

Lagringsprosjektet inngår som en del av norske myndigheters arbeid for å bygge ut fullskala CO2-håndtering i Norge. Det skal fange CO2 fra tre landbaserte industrianlegg på Østlandet og transportere  CO2 med skip fra fangstområdet til et mottaksanlegg på land som  blir lokalisert på vestkysten av Norge. Ved mottaksanlegget vil CO2 pumpes over fra skip til tanker på land, før den  sendes i rør på havbunnen til en eller flere injeksjonsbrønner øst for Troll-feltet på norsk sokkel. Det er flere mulige lokasjoner for mottaksanlegget, og et endelig valg baseres på kriterier som blant annet sikkerhet, kostnader og fleksibilitet for utvidelse.

Gassnova har tidligere tildelt oppdragene for fangst og transport av CO2 i prosjektet.

Lageret Statoil skal utrede vil ha potensial til å ta imot CO2 fra både norske og europeiske utslippskilder.

— Fangst og lagring av CO2 (CCS) er et viktig verktøy for å redusere CO2-utslipp og for å nå de globale klimamålene slik de er definert i Paris-avtalen. CCS-prosjektet vi nå skal utrede vil innebære en helt ny samarbeidsmodell med fangst av CO2 fra flere industrielle kilder, transport av CO2 med skip og lagring av CO2  1000-2000 meter under havbunnen. I tillegg kan det være starten på verdens første nettverk for CCS på tvers av landegrenser. Mye arbeid gjenstår, men om vi lykkes kan det åpne nye forretningsmuligheter for både Statoil, samarbeidspartnere og norsk industri, sier konserndirektør Irene Rummelhoff i Nye Energiløsninger i Statoil.

Irene Rummelhoff
Irene Rummelhoff, konserndirektør, Nye Energiløsninger

Resultatene av studier som ble gjennomfølrt i 2016, viste at det er teknisk mulig å realisere en CO2-håndteringskjede i Norge. Neste fase i prosjektet, som Statoil nå har fått i oppdrag å gjennomføre, innebærer konsept- og forprosjektstudier for å vurdere mulighetene mer i detalj, og for å få mer nøyaktige kostnadsestimater frem mot en eventuell investeringsbeslutning. Det er anslått at en investeringsbeslutning for å gjennomføre prosjektet skal tas av Stortinget i 2019.

Teknologiene for fangst av CO2 og lagring i geologiske formasjoner, er kjente og velprøvde. På verdensbasis finnes det 21 fullskala CO2-håndteringsprosjekter i utbygging- eller driftsfasen. Statoils CCS-prosjekter på Sleipner og Snøhvit er blant disse og har gitt Statoil mer enn 20 års driftserfaring med CO2 lagring.

— De neste store oppgavene handler om å utvikle teknologi, regelverk og kommersielle rammebetingelser som kan stimulere en omfattende utrulling av CCS, sier Rummelhoff.

Det norske CCS-prosjektet vil innebære et samarbeid mellom landbasert industri, myndigheter og selskap med offshore-kompetanse som Statoil.

— Samarbeid og kunnskapsspredning er avgjørende for å akselerere utviklingen av et marked for CO2 fangst og lagring. Derfor er det viktig for oss å samarbeide med andre industriaktører som kan og vil bidra til å gjennomføre prosjektet og kvalifisere CCS som et viktig klimaverktøy, sier Rummelhoff.

Et eventuelt fremtidig CO2-lager vil også kunne bidra til å realisere et hydrogenmarked. Hydrogen produsert fra naturgass gir CO2 som biprodukt, og med en verdikjede for fangst, transport og lagring av CO2 vil det være mulig å undersøke nærmere en fullskala verdikjede for hydrogen, som er en lavkarbon energiløsning med potensial innenfor både kraft, oppvarming og transport.