Hva gjør Equinor innenfor elektrifisering?
Olje- og gassindustrien drives i stor grad med elektrisitet som genereres på stedet ved hjelp av gassturbiner, og står i dag for om lag en fjerdedel av Norges samlede karbonutslipp.
Allerede i 1996 ble Troll A den første plattformen på norsk sokkel som ble elektrifisert.
Gjøa-feltet ble elektrifisert helt fra begynnelsen av. Som utbyggingsoperatør la Equinor en 100 km lang kabel fra Mongstad ut til Gjøa-feltet, noe som var verdens lengste kabel med vekselstrøm på den tiden.
I 2018 ble Martin Linge klargjort for elektrifisering gjennom legging av en 163 km lang kabel fra Kollsnes. Produksjonen fra Martin Linge-feltet begynte i 2021.
Johan Sverdrup-feltet er elektrifisert ved hjelp av kraft fra land, noe som har bidratt til de rekordlave utslippene fra produksjonen. Johan Sverdrup har CO2-utslipp på kun 0,67 kilo per fat, sammenlignet med et gjennomsnitt på rundt 9 kilo på norsk sokkel og 15 kilo globalt.
Sverdrup fase 2 skal forsyne også andre felt på Utsirahøyden med kraft fra land, blant annet Gina Krog, Sleipner feltsenter og Gudrun.
Den siste teknologiske milepælen er å forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med vindkraft fra pionerprosjektet Hywind Tampen, som verdens største flytende havvindpark etter at den ble offisielt åpnet i august 2023.
Regjeringen har også godkjent Snøhvit-partnernes planer for framtidig drift av Snøhvit og Hammerfest LNG, med noen vilkår. Godkjenningen innebærer landkompresjon fra 2028 og elektrifisering av anlegget fra 2030.
I tillegg har regjeringen godkjent planene om kraftforsyning fra land til plattformene på Troll B og C og til Oseberg-feltet. Det vil komme flere slike prosjekter i årene framover.