30 år med Gullfaks-olje

22. desember 2016 | Sist endret 23. desember 2016 13:33 CET

Gullfaks var selve svenneprøven for Statoil, det første feltet hvor selskapet var både utbygger og operatør. Siden starten 22. desember 1986 har 2,6 milliarder fat olje passert lastebøyene.

Gullfaks C-plattformen under tauing
Utslep av Gullfaks C til feltet i 1989. (Foto: Leif Berge/Statoil)

– Gullfaks står for det beste som denne industrien har levert i Norge, sier Gunnar Nakken, områdedirektør Drift Vest. 

Han legger til at Gullfaks var særlig viktig for oppbygging av Statoil som operatørselskap. Selskapet lærte mye fra oppbyggingen av Statfjord og fra de internasjonale selskapene som var involvert på norsk sokkel i pionértiden. Etablering av driftsorganisasjonen i Bergen var strategisk for å bygge petroleumsmiljøet her. 

Gunnar Nakken
Gunnar Nakken, områdedirektør Drift Vest

– Kloke beslutninger, fremragende undergrunnsarbeid, bruk av ny teknologi og god samhandling i den norske petroleumsklyngen har mer enn tredoblet forventet levetid og skapt enorme verdier fra Gullfaks. 

Etter tretti år har vi fortsatt tro på Gullfaks, som har vært gjenstand for store investeringer og oppgraderinger de siste årene, fortsetter Nakken som også er Statoils plassjef i Bergen. 

Det er stor stolthet for hva Gullfaksorganisasjonen har fått til på disse 30 årene. De er kjent for sitt gode samhold. 

– Dette samholdet kom også til uttrykk i håndteringen av Turøy-ulykken i vår. Vi har hatt mange tøffe utfordringer i Gullfaks sin historie, men ingen så krevende som denne tragiske ulykken, avslutter Nakken. 

gullfaks-a-modelltest-16-9.jpg
Modelltest av Gullfaks A, 1982 (Foto: Leif Berge/Statoil)

Gullblokken

Feltet har sitt navn fra «Gullblokken» som blokk 34/10 var kjent som før tildeling i 1978. «Gullblokken» ble tildelt en helnorsk gruppe, med Statoil (85 prosent), Hydro (9) og Saga (6). Dette skulle bli Statoil og norsk petroleumsindustris ilddåp. Norsk industri sto for nærmere 80 prosent av de samlede investeringene. 

De første boringene på 70-tallet viste at vi sto overfor et betydelig olje- og gassreservoar, men den gang var det ikke ventet at feltet skulle produsere særlig lenge forbi årtusenskiftet. I dag er produksjonshorisonten strukket mot 2040. 

Gullfaks havbunnsskompressor
Gullfaks subsea compressor (Foto: Harald Pettersen/Statoil)

30 år på havbunnen

22. desember er også dagen da Statoil åpnet ventilene til sin aller første havbunnsbrønn, på Gullfaks, som markerte starten på en formidabel teknologisk utvikling. Statoil har vært med på å drive flere av de viktigste gjennombruddene innen havbunnsindustrien i verden. Uten denne teknologien ville det ikke ha vært mulig å bygge ut for eksempel Åsgard og Troll olje. 

På Gullfaks er senere flere satellitter knyttet til: Gullfaks Sør er bygget ut med installasjoner på havbunnen og kom i produksjon oktober 1998, med produksjon av olje og kondensat og reinjisering av assosiert gass. Fase to kom oktober 2001 og omfatter produksjon og eksport av gass, knyttet opp mot A- og C-plattformene. 

Rimfaks har produksjonsrørene knyttet til Gullfaks A og satellitten består av tre bunnrammer, mens Skinfaks har produksjonssystem koblet opp til brønnrammer på Gullfaks Sør. Et annet eksempel er Gimle, beliggende mellom Gullfaks og Visund, som har brønnen koblet opp mot Gullfaks C. 

Installasjon av lastebøye på Gullfaks
Installeringen av nye lastebøyer i 2014 er et annet eksempel på prosjekter som forlenger levetiden for Gullfaks.
(Foto: Rune Morgan Kyrkjeeide/Statoil)

Snudde produksjonsnedgang

Gullfaks er også en enestående historie om økt utvinning (IOR) og har blant annet mottatt Oljedirektoratets IOR-pris. 

Etter en betydelig produksjonsnedgang på Gullfaks i slutten av 2010, ble pilene snart vendt opp igjen. I 2011 og 2012 ble brønner med svekket integritet reparert og vanninjeksjonen stabilisert. Vanninjeksjonene på Gullfaks har vært hovedårsaken til den høye utvinningsgraden. I tillegg har Statoil i samarbeid med andre utviklet gasskompresjon på havbunnen som akselererer gassproduksjonen. 

Installeringen av nye lastebøyer i 2014 er et annet eksempel på prosjekter som forlenger levetiden for Gullfaks, slik at feltet kan fortsette verdiskapingen for selskap og samfunn mot 2040.