Det danske renseanlegget Stigsnæs Industrimiljø skal benytte forurenset vann fra industrianlegget Kårstø i Rogaland som føde for bakterier.
Restproduktet fra den biologiske rensingen forvandles til sand for sandblåsing, og brukt sand blir også gjenvunnet til isolasjonsmateriale.
"Stigsnæs må tilføre karbonkilder i sitt anlegg for å få til en mest mulig effektiv rensing. Det forurensede vannet fra Kårstø passer derfor godt i deres produksjon," sier miljøingeniør Ragnhild Hagland på Statoils gassanlegg på Kårstø.
Brian Bjordal, leder for Prosessanlegg, påpeker at avtalen om rensing i Danmark betyr at en vanskelig sak er blitt løst på en miljømessig og økonomisk fornuftig måte.
Miljøfaglig ekspertise i Statoil har vurdert flere alternativer for håndtering av det forurensede vannet. Det ville ha kostet over 100 millioner kroner å bygge et biologisk renseanlegg på Kårstø. Anlegget ville i tillegg ha blitt både komplisert og kostbart å drive. Dessuten hadde det blitt nødvendig å behandle slammet som spesialavfall.
Både Statens forurensningstilsyn i Norge og Miljøstyrelsen i Danmark har gitt de nødvendige tillatelsene for at vannet fra Kårstø skal kunne renses hos danskene. Vannet som skal renses, kommer fra produksjonen av kondensat på Sleipner-feltene i Nordsjøen.
Inntil 27.000 kubikkmeter forurenset vann skal i år fraktes til Danmark, mens det neste år dreier seg om rundt 15.000 kubikkmeter. Rammeavtalen mellom Stignæs Industrimiljø og Statoil gjelder for inntil 20 år.