Skip to main content

Første byggetrinn for Nord-Norges Aasta Hansteen

juli 11, 2012, 14:05 CEST

Aasta Hansteen-plattformen blir verdens største SPAR-plattform og også første av denne type plattform på norsk sokkel. Totale utvinnbare reserver for Aasta Hansteen tidligere kalt Luva er foreløpig anslått til om lag 47 milliarder standard kubikkmeter gass og 0,8 millioner standard kubikkmeter kondensat.

– Skrog-kontrakten er et viktig første byggetrinn for Aasta Hansteen-feltutviklingen, sier direktør for feltutvikling på norsk sokkel i Statoil, Ivar Aasheim.

– Aasta Hansteen er starten på dypvannsutbygging i Norskehavet, og utbyggingen vil også kunne åpne opp for tilknytning til andre funn i samme område.

Bilde

Ivar Aasheim, direktør for feltutvikling på norsk sokkel i Statoil

Plattformen blir den første av typen SPAR med lagringskapasitet, og vil ha lagring av cirka 25 000 kubikkmeter kondensat og eksport av gass via Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI). Prosjektet skal ledes av Technip i et konsortium med Hyundai Heavy Industries (HHI).  Den skal bygges i Sør-Korea og skal transporteres på verdens største tungtransportfartøy.

Technip skal designe, anskaffe og levere Spar-plattformskroget klar for sammenkopling med plattformdekket i Norge. Leverandøren skal også designe og utarbeide spesifikasjoner for stive stigerør i stål, samt et komplett fortøyningssystem. Estimert kontraktsverdi for dette oppdraget er på i overkant av  4 milliarder norske kroner.

– Vi har hatt flere tidlig fase- og konseptstudier for hele Aasta Hansteen-prosjektet, hvor blant annet Technip, Aker, Samsung, FMC, Saipem og IKM har vært med på å utvikle konseptet. Skrog er den første gjennomføringskontrakten som settes, og vi er fornøyd med at Technip har den nødvendige kapasitet til å ta på seg dette oppdraget etter sterk konkurranse med andre aktører, sier Anders Opedal, direktør for prosjekter i Statoil.

Statoil arrangerte i mai et leverandørseminar i Bodø i samarbeid med leverandørnettverket PetroArctic. Her fikk over hundre personer fra 60 små og mellomstore bedrifter fra nærregionen informasjon om Aasta Hansteen-prosjektet, de ulike fasene, hvordan de kan bli tilbydere i dette prosjektet og hvordan de gjennom å skape allianser kan bygge konkurransedyktige miljø for fremtidige oppdrag. Alle potensielle hovedtilbydere for plattformdekk, skrog, undervannsanlegg samt marine operasjoner var også til stede.

Statoils har ambisjoner om å skape så store ringvirkninger som mulig og kartlegger mulighetene for konkurransedyktige leveranser fra nordnorske miljø og andre tilbydere i leverandørindustrien så tidlig i prosjektet som mulig.

En viktig driver er at mulige hovedleverandører får en oversikt og vurdering av hvilke bedrifter som kan bidra til utbyggingen av Aasta Hansteen. De største og mest langsiktige ringvirkningene av Aasta Hansteen utbyggingen vil komme i driftsfasen.

Bilde

Anders Opedal, direktør for prosjekter i Statoil

– Vi ser at det vokser frem konkurransedyktige leverandørmiljøer i nord og vet at Aasta Hansteen-prosjektet, sammen med Dagny og Mariner som også er i utviklingsfasen nå, er av stor interesse i leverandørindustrien. I løpet av høsten 2012 og våren 2013 skal vi tildele kontrakter for dekk, undervannsanlegg, rør, marine operasjoner og boring. Her blir det muligheter for kvalifiserte underleverandører og vi har ambisjoner om at utviklingen av Aasta Hansteen-feltet vil bidra til industriutvikling i nord, sier Opedal.

Deler av arbeidet vil starte i midten av august 2012, med ferdig leveranse medio desember 2015. Denne intensjonsavtalen bidrar til å sikre den overordnede fremdriftsplanen for Aasta Hansteen.

Investeringsbeslutning er forventet årsskiftet 2012/2013 med produksjonsstart slutten av 2016. Aasta Hansteen-feltet skal styres fra Harstad, Statoils nye driftsområde i nord.

Etableringen av det nye driftsområdet innebærer en økning av antall ansatte ved Harstad-kontoret. Når Aasta Hansteen blir besluttet, vil dette medføre flere ansatte i det nye driftsområdet. Samlet vil økningen utgjøre i størrelsesorden 30-50 personer. Produksjonshorisonten strekker seg mot 2040.