Illustrasjon av ubemannet brønnhodeplattform.
Det er utført tre ulike konseptstudier for ubemannet brønnhodeplattform. Denne har verken boligkvarter, helikopterdekk eller livbåter.
Anders Opedal, direktør for prosjekter i Statoil. (Foto: Harald Pettersen)
– Alternativet var å plassere brønnene på havbunnen, men kostnadene for havbunnsbrønner er tredoblet de siste ti årene. Derfor velger vi å bruke plattformbrønner på et stålunderstell, noe som reduserer kostnadene med flere hundre millioner kroner sier Anders Opedal, direktør for prosjekter i Statoil.
Den totale kostnaden for en slik ubemannet brønnhodeplattform har vist seg å være svært konkurransedyktig når bygging, utstyr, brønner og vedlikehold er tatt med.
– Prognosene viser en fortsatt vekst i kostnadene for havbunnsanlegg. Vi utfordrer bransjen til å jobbe sammen med oss for å snu denne trenden og komme opp med flere smarte løsninger, både over og under vann, sier Ivar Aasheim, direktør for feltutvikling i Statoil.
Statoil vil bruke spesialbygde fartøy med gangbroer over til brønnhodeplattformen ved vedlikeholdskampanjer etter at den oppjekkbare boreplattformen er ferdig med å bore brønnene.
Ivar Aasheim, direktør for feltutvikling i Statoil. (Foto: Harald Pettersen)
Ubemannede brønnhodeplattformer uten fasiliteter, helikopterdekk og livbåter er nytt i Norge, men vanlig på blant annet dansk og nederlandsk sokkel.
Alle fasiliteter er om bord på støttefartøyet, og det vil være kortere avstand til for eksempel livbåter og helikopterdekk her enn på store installasjoner.
– Plattformen vil ha utstyr av høy kvalitet for å redusere vedlikeholdsbehovet i driftsfasen, derfor vil vi klare oss med to korte vedlikeholdskampanjer per år. Disse blir nøye planlagt og lagt til de tidsperiodene på året der det er godt vær, sier Aasheim.
Statoil og partnerne vil nå gjøre videre forstudier av den ubemannede brønnhodeplattformen.