Flere ganger måtte boreutstyret på Gullfaks A forsterkes for å kunne fullføre den rekordlange og nesten horisontale brønnen Gulltopp.
Tirsdag 8. april sto jubelen i taket på Gullfaks A-plattformen i Nordsjøen. Den mest kompliserte brønnen i StatoilHydros historie sto ferdig og hyrdrokarbonene strømmet opp gjennom brønnen på 9910 meter. Dette gjør den til verdens lengste produserende brønn fra en offshoreplattform.
Arne Sigve Nylund (Foto: Kim Laland)
– Dette er en gledens dag for både Gullfaks og StatoilHydro. Vi visste det var en mulighet for at Gulltopp-boringen fra plattformen rett og slett ikke ville lykkes. Derfor er det desto mer tilfredstillende at vi i dag er i mål med selskapets mest krevende boreoperasjon, sier Arne Sigve Nylund, områdedirektør for Drift Vest i StatoilHydro.
Erfaringen StatoilHydro nå har opparbeidet seg, er svært verdifull i videreutviklingen av både andre fjerntliggende prospekter på Gullfaks og på andre felt i selskapets portefølje.
– Med den økte rekkevidden vi nå ser for oss for plattformboring, åpnes perspektiver for mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur, og dermed også lengre levetid, sier Nylund.
| Hvorfor så lang brønn? Årsaken til at Gulltopp ble rekordlang er avstanden fra nærmeste plattform. Det er én mil fra Gullfaks og fram til oljefunnet. Alternativet til å bore hele denne distansen ville være å plassere en undervannstemplate på havbunnen. Men dette ville bli mye dyrere enn å bore fra en eksisterende plattform. Utfordringene underveis gjorde at Gulltopp ble vesentlig dyrere enn først antatt. Men erfaringene fra prosjektet er svært verdifulle og skal nå brukes til å bygge ut liknende oljefunn til en lavere pris. StatoilHydro vil kunne spare milliardbeløp på å bruke denne løsningen. |
Krevende jobb
Boringen av Gulltopp har vært en svært krevende jobb som krevde både pågangsmot, nytenking og utholdenhet.
Én mil med borerør ble styrt fra boreriggen på havoverflaten. 150 meter ned til havbunnen, og så kilometer på kilometer gjennom lag på lag av forskjellige bergarter.
Jo lenger borerøret er, jo vanskelige er det å styre hvor mye av kreftene som overføres til borekronen nede i dypet, tusenvis av meter unna. Og det krever stor oppmerksomhet og dyktighet fra de boreansvarlige.
– Gulltopp-brønnen har vært en stor teknologisk utfordring, og har vært mulig takket være høy faglig kompetanse blant vårt eget bore- og brønnpersonell, i tillegg til avgjørende bidrag fra alle involverte leverandører, sier Geir Slora, direktør for Boring og Brønn i StatoilHydro.
Ved tradisjonell installasjon av fôringsrør er røret fylt med boreslam og skraper mot brønngulvet.
– Det har vært forsinkelser i prosjektet grunnet undergrunnsmessige forhold og krevende tekniske og operasjonelle utfordringer med brønnen, bremsesystemet i boreriggen og plattformens kraftforsyning. Av disse årsaker har det blant annet vært nødvendig å gjøre oppgraderinger på bremsesystem og kraftforsyningen, sier Slora.
Vellykket med luftfylling av fôringsrør
Arbeidsforholdene under havbunnen er alltid utfordrende. Ustabile forhold med varierende trykk og blanding av bergarter.
For Gulltopp var forholdene enda verre. Oljen ligger uvanlig grunt. I snitt for hver meter som skulle bores nedover, måtte det bores fire meter bortover. Og de fleste høydemeterne må brukes øverst i brønnen.
For å minske friksjon for Gulltopp ble røret isteden fylt med luft. Dette gjør fôringsrøret lettere, slik at det løftes fra gulvet i borehullet. (Tegninger: Jan Ulriksen)
Da Gulltopp var kommet så langt ned i havbunnen at den kunne skrånes, måtte den bores nærmest horisontalt for å treffe. Hoveddelen av brønnen heller bare sju grader nedover.
Dette gir store utfordringer med hensyn til den økende motstanden mellom borestrengen, såkalt friksjon, og bergartene underveis når brønnen forlenges.
Flere ganger underveis har utstyret på plattformen blitt forsterket. Men for å kunne drive boret framover i den slake hellingen måtte friksjonen i borehullet reduseres.
Å slepe med seg et åtte kilometer langt fôringsrør som gnisset mot bunnen av den slake brønnen lot seg ikke gjøre.
Det ble besluttet av boreledelsen å fylle fôringsrøret med luft slik at røret kunne sveve i hullet framfor å ligge langs bunnen. Det ble nøkkelen til suksess.
Fakta om Gulltopp:
|