Våre lærlinger er en sammensveiset gjeng. Men ingen overgår Weldar.

Etter to års øving, prøving og kontroll har Weldar bestått svenneprøven. Nå har han lykkes med å reparere en korrosjonsskade på et anlegg i drift. Men Weldar, som litt spøkefullt er oppkalt etter konsernsjefen vår, er en lærling med en forskjell. Han er en robot. 


Weldars skapere er metallurgen på Rotvoll, robotprodusenten på Jylland og Tjeldbergoddens eget team. Sammen står de bak et stykke industrihistorie!

For første gang er korrodert metall på en rørledning reparert på stedet ved bruk av sveising mens rørledning er i bruk — en potensielt farlig, såkalt “varm” operasjon.


Sveiser Arild Alstad var en av dem som styrte og overvåket det banebrytende arbeidet på Tjeldbergodden (Foto: Ole Jørgen Bratland).

Kollegaer var skeptiske i starten

— Jeg slekter vel litt på Reodor Felgen. Mekaniske utfordringer har alltid interessert meg, sier maskiningeniøren Geir Morten Vikan, og smiler i skjegget.

Lukten av sveiserøyk og vinkelsliper er noen av de tidligste minnene hans. Verkstedet til bestefaren var ett av favorittstedene hans i oppveksten. Interessen for mekanikk har vært sterk siden barndommen.


“De ristet litt på hodet. Men det er sånne ting som driver meg. Å lete etter nye løsninger, få til ting som folk rister på hodet av“

 Geir Morten Vikan, maskiningeniør i Equinor og "Weldars" oppfinner

Maskiningeniøren har jobbet på metanolfabrikken på Tjeldbergodden siden den første gassen strømmet i land fra Heidrun-feltet på 1990-tallet, først som ansatt i Reinertsen og senere som Equinor-ansatt. Mange ting som etter hvert har løst problemer i anlegget, er først pønsket ut og testet i hans eget kjellerverksted hjemme på Dromnes i Aure kommune. Derfor er han godt kjent for sine problemløsende evner. 

Men da han først lanserte ideen om Weldar, var kollegaene skeptiske.  

Geir Morten Vikan. Maskiningeniør i Equinor. Photos: Ole Jørgen Bratland

Fant roboten på Finn.no


Da Geir Morten først luftet ideen sin, om å bruke en sveiserobot ute i anlegget — og til overmål gjøre reparasjonsarbeid på anlegg i drift — var det mange som mente han var i overkant ambisiøs. 

— De ristet litt på hodet. Men det er sånne ting som driver meg. Å lete etter nye løsninger, få til ting som folk rister på hodet av.

Det var i 2018, under arbeid med såkalt «additive manufacturing» – gjerne kalt 3D-printing – at ideen ble unnfanget. Hvordan kan vi skalere opp denne teknologien til noe som virkelig monner, hvor er de virkelig store behovene og volumene i vårt anlegg  — og i Equinor som helhet? 

Svaret var korrosjon. 

— Det er tonnevis med metall som korroderer bort i industrielle anlegg, og som kontinuerlig må overvåkes og utbedres for å opprettholde sikker drift. Hvis vi kunne ta en sveiserobot ut til utstyret, i stedet for å bringe utstyret til roboten, kunne vi oppnådd store besparelser.

Etter å ha møtt en del skepsis, satte han seg ned i sofaen med pc’en i fanget, for å gjøre litt research på egen hånd. Det er tusener av sveiseroboter på markedet. Det må da være en type som kan tilpasses min idé, mente han.

Og han fant det han lette etter på Finn.no.

— Firmaet Migatronic hadde en sveiserobot kalt CoWelder til salgs. Liten og lett. Det var akkurat det jeg var på utkikk etter. Jeg ringte med en gang, en søndagskveld, og tilfeldigvis var selgeren tilgjengelig.

Se sveiseroboten Weldar i aksjon i videoen under:

Etter to års prøving og feiling, testing og programmering har sveiseroboten Weldar bestått prøven: å reparere korrosjonsskade ute i varmt anlegg. Potensialet for besparelser er enormt, både i form av billigere reparasjon og unngått inntektstap. Video: Ole Jørgen Bratland, Equinor

Banebrytende samarbeid med leverandøren


Få dager etter troppet firmaets representant opp på Tjeldbergodden. Han smilte skjevt, han også. Roboten var laget for småskala produksjon. Geir Morten ville demontere den, feste den ute i anlegget og bruke den på mye større volumer og over mye lengre tid – gjerne 20 timer i strekk, uten stans.

Oddbjørn Grøseth, som representerer Migatronic i Midt-Norge, bekrefter at tvil etter hvert ble til veldig sterk tro.

— Det var jo stas å bli forespurt av Equinor den gangen. Men vi ble overrasket da Geir Morten fortalte hva han ville bruke roboten til. Vi har levert en million sveiseroboter gjennom årene, men aldri vært med på noe som dette. Utviklerne våre var veldig skeptiske, men nå er de skikkelig entusiastiske. Jeg hadde aldri trodd at vi skulle komme dit vi er kommet nå. Det har vært en utrolig reise for alle parter, sier han.

En annen skeptiker var Edgar Glomnes, ansvarlig for teknisk sikkerhet på Tjeldbergodden.

— Sveising representerer en tennkilde, så jeg ristet på hodet. Men en antennelse krever tennkilde, brennbart medium og oksygen. En sveiserobot trenger ikke oksygen. Så et sveisehabitat der oksygen er erstattet med nitrogen kan åpne nye muligheter, sier han.

— Det var jo stas å bli forespurt av Equinor den gangen. Men vi ble overrasket da Geir Morten fortalte hva han ville bruke roboten til. Vi har levert en million sveiseroboter gjennom årene, men aldri vært med på noe som dette. Utviklerne våre var veldig skeptiske, men nå er de skikkelig entusiastiske. Jeg hadde aldri trodd at vi skulle komme dit vi er kommet nå. Det har vært en utrolig reise for alle parter.

Oddbjørn Grøseth. Migatronic

oddbjørn-grøseth-tjeldbergodden-1-1-.jpg

— De måtte overbevises. Jeg tok kontakt med en av de dyktige sveiserne vi har her, Håvard Gjelen, og så dro vi på misjonsferd til hovedkontoret deres i Fjerritslev. Vi fikk etter hvert omvendt dem. Equinor fikk låne sveisroboten vederlagsfritt, og Migatronic har støttet opp med programmering og støtte gjennom hele prosessen.

Skepsis snudd til entusiasme

Noen av de som var mest skeptiske er blitt noen av de ivrigste støttespillerne. 

The test facility Tennhaugen. Photos: Ole Jørgen Bratland

tjeldbergodden-plant-16-9-2.jpg

Tre-fire ganger raskere sveising


En sveiserobot sveiser tre til fire ganger raskere og med høyere presisjon og forutsigbarhet. Roboten kan komme til på steder som er utilgjengelige for mennesker, den kan jobbe uten pause og kan styres av sveisere på trygg avstand. Sertifiserte sveisere vil de fortatt være behov for, men de kan få et bedre og tryggere arbeidsmiljø.

Det er mange sifre i de kostnadsbesparelsene som kan oppnås ved å reparere utstyr uten å måtte stenge ned produksjonen. Reparasjoner som må utføres ved nedstengning er ca tre ganger så dyre som de som kan gjøres i normal drift. Og når produksjonen er stengt kommer det ingen inntekter.

lena-skogly-tjeldbergodden-1-1.jpg

Tjeldbergodden anelgg (øverst). Tjeldbergodden behandler gass fra Heidrun-feltet og er Europas største metanolfabrikk. Metanol brukes bl.a. som tilsetningsstoff i alt fra drivstoff til lim, maling og plastkomponenter i biler.

Lena Skogly.  
Photos: Ole Jørgen Bratland

To år er gått siden Geir Morten Vikan fant det han lette etter på Finn.no. To år med prøving og feiling, testing av sveisetråd, 3D scanning, programmering og atter programmering. I tett samarbeid med metallurgisk ekspertise på Rotvoll, Sintef og fagstigen i Equinor, er tekniske og sikkerhetsmessige utfordringer drøftet og løst. 

Weldar har bestått svenneprøven. Nå skal metoden kvalitetssikres, dokumenteres og sertifiseres etter strenge krav. Drifts- og vedlikeholdsmiljøet i selskapet, på land og offshore, følger spent med. 

Metoden kan gi enorme økonomiske besparelser og samtidig bedre sikkerheten og arbeidsmiljøet for sveiserne. 

Weldar er oppkalt etter konsernsjefen. Men Weldar skal ikke pensjoneres. Han er helt i starten av karrieren…

  • Industrianlegget Tjeldbergodden på Nordmøre består av tre fabrikker; metanolfabrikk, gassmottaksanlegg og luftgassfabrikk. Anlegget ble offisielt åpnet 5. juni 1997.
  • Metanolfabrikken er den største i Europa. 
  • Metanolfabrikkens produksjonskapasitet er på omlag 900.000 tonn metanol årlig, og får tilførsel av gass fra Heidrun-feltet på Haltenbanken via den 25 mil lange 16" rørledningen, Haltenpipe.
  • Metanol har et bredt bruksområde, og inngår som tilsetningsstoff i alt fra drivstoff til lim, maling og plastkomponenter i biler. 
  • Volumet fra Tjeldbergodden utgjør om lag 25 prosent av den samlede europeiske metanolproduksjonen og om lag 10 prosent av forbruket. 
  • Equinors eierandel i metanolfabrikken er 82,01 %, mens ConocoPhillips Skandinavia eier 17,99 %.  
  • Gassmottaket er en del av Haltenpipe og eies av Petoro 57,8 %, Equinor 19,1 %, ConocoPhillips Skandinavia 18,1 % og Vår Energi 5 %  
  • Luftgassfabrikken eies av Equinor 50,9 %, Linde Gas 37,8 %  og ConocoPhillips Skandinavia 11,3 %