Solenergi i Equinor
Solen er en uvurderlig energikilde for framtiden, og utsiktene for solenergi er lyse.
Betydelige kostnadsreduksjoner og teknologiske framskritt innen solcelleteknologi har gjort solenergi til en stadig mer attraktiv energikilde i konkurranse med tradisjonelle energikilder i mange deler av verden. Solenergi fra solcellerer en rimelig energikilde som raskt kan tas i bruk og skaleres.
Solenergi står overfor flere tiår med sterk vekst. Bloomberg New Energy Finance (BNEF) anslår at rundt 30 prosent av den globale elektrisiteten vil komme fra solenergi i 2050. Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at solcelle-energi må tjuedobles fra 2021 til 2050 for å møte deres scenario for klimanøytralitet innen 2050.
For Equinor er solenergi en viktig del av verktøykassen når vi skal utvikle oss som en markedsdrevet kraftprodusent, en strategi vi har fulgt siden 2019. Dette innebærer at vi retter oss mot utvalgte kraftmarkeder med energiløsninger som møter kundenes og markedets behov. Vi oppnår dette ved å bygge en landbasert fornybarportefølje, støttet av lagringsløsninger og trading-muligheter.
For det enkelte samfunn muliggjør solenergi innenlandsk energiproduksjon og bidrar til sikker tilførsel av fornybar og rimelig elektrisitet til forbrukerne på lang sikt.
Vår solenergiportefølje
Equinor bygger opp en lønnsom solenergiportefølje i utvalgte markeder.
Brasil
Equinors første steg inn i solenenergi var det store solenergianlegget Apodi i Brasil med en kapasitet på 162 MW. Equinor har en eierandel på 43,5 prosent i Apodi, operatøren Scatec har også en eierandel på 43,5 prosent. Anlegget startet produksjon i 2018.
Sommeren 2022 startet byggearbeidene i solenergiprosjektet Mendubim på 531 MW, som gjennomføres sammen med partnerne Scatec og Hydro Rein. Equinor har en eierandel på 33,3 prosent i prosjektet, som etter planen skal starte produksjon i 2024.
Argentina
Equinor har en eierandel på 50 % i solenergiprosjektet Guañizuil II A på 117 MW i Argentina. Scantec er operatør for anlegget, som kom i drift i juli 2021.
Polen
I 2021 kjøpte Equinor det polske fornybarselskapet Wento og selskapets portefølje av solenergiprosjekter i Polen med en samlet kapasitet på 1,6 GW. Det første solkraftanlegget Stępień (58 MW) ble ferdigstilt i Q4 2022 og er nå i kommersiell produksjon. Det andre solkraftanlegget Zagórzyca (60 MW) startet prøveproduksjon i juni 2023. Ytterligere et anlegg er under bygging.
Nord-Europa
I november 2022 kjøpte Equinor den danske utvikleren av solenergiprosjekter BeGreen. BeGreen har en utviklingsportefølje med prosjekter fra tidlig- til middels modenhetsgrad på over 6 GW i Danmark, Sverige og Polen.
Eierskap
Equinor har en 100% eierandel i BeGreen, et ledende dansk solenergiselskap.
Equinor har en 100% eierandel i Wento, et ledende polsk solenergiselskap.
Equinor har en 16,2% eierandel i Scatec, et integrert uavhengig fornybarselskap.
Hvordan fungerer solcellepaneler?
- Solcellepaneler fungerer ved å absorbere sollys (fotoner) i solceller hvor lyset omformes til elektrisk energi. Flere celler er sammenkoblet i ett panel. Cellene produserer likestrøm, som deretter blir omgjort til anvendelig vekselstrøm ved hjelp av vekselretterteknologi.
- Panelene er enten installert på metallkonstruksjoner med fast hellingsvinkel, eller på «trackers» som kan optimalisere vinkelen mellom solen og panelene.
- Typiske solcellepaneler for solenergiprosjekter i storskalaprosjekter(> 5 MW) produserer 600 W under ideelle forhold (når solen står høyest på himmelen uten skyer). Med nåværende konvensjonell teknologi kan panelene omdanne rundt 21-22% av det innkommende sollyset til elektrisitet. Panelene er vanligvis mer enn 2 meter høye, mer enn 1 meter brede, og veier rundt 35 kg. Et stort solcelle-anlegg kan bestå av mer enn 500 000 slike paneler.
- Det meste av dagens solcelleteknologi er basert på silisium. Silisium er et velkjent materiale som finnes i rikelige mengder i naturen, noe som gjør det godt egnet til å møte det økende behovet for solenergi globalt. Den største ulempen med silisiumbaserte solcellepaneler er at produksjonsprosessen er energiintensiv, og teknologien har begrenset oppside når det gjelder effektivitetsforbedringer. Alternative materialer som perovskitt blir undersøkt for å forbedre effektiviteten i framtidige PV-paneler.