Skip to content
no

Dette kan være starten på Norges nye industrikapittel

Hywind Tampen blir verdens største flytende havvindpark. Den vil redusere det årlige CO₂-utslippet fra Snorre og Gullfaks med 200 000 tonn – og den første som skal forsyne plattformer i Nordsjøen med fornybar kraft.

På Dommersnes industriområde i Vindafjord, Rogaland har det den siste tiden vært hektisk byggeaktivitet for å støpe «11 små troll».

Disse trollene er laget av betong, og er slett ikke små – men er 107 meter høye fundamenter til de 11 svære vindturbinene. Til sammen skal de utgjøre vindparken HywindTampen.

Kallenavnet har de fått etter de gigantiske Troll-plattformene som ble bygget på 90-tallet, og som har hovedrollen i Norges gasshistorie.

Fundamentene til vindturbinene som skal utgjøre Hywind Tampen, har fått kallenavnet «11 små troll». Her fra Dommersnes industriområde i Vindafjord.
Foto: Einar Aslaksen

– Byggemetoden vi bruker her, glidestøp, er den samme som ble brukt på Troll-plattformene. Forhåpentligvis kan disse småtrollene bli like viktige for havvind-utviklingen som Troll har vært for olje og gass. Dette er veldig spennende for oss å være med på, fastslår Roar Vigre, teknologileder i Ølen Betong, som står for produksjon og leveranse av ferdigbetong til konstruksjonene.

Samarbeid er avgjørende

De første 20 meterne av fundamentene ble støpt i dokken hos Aker Solutions på Stord, før de ble slept til Dommersnes. Her har de vokst fra 20 til 107 meter, før turen har gått videre til Wergeland Base i Gulen. Her løftes tårn, turbinhus og blader på plass av Mammoet. For å klare jobben har de blant annet med seg den største kranen som noen gang har vært på land i Norge – og som er en av de største i verden. Høye og tunge løft har de imidlertid hatt mange av før.

Tårn, turbinhus og blader løftes på plass av Equinors samarbeidspartner Mammoet.
Foto: Einar Aslaksen

– Den lange erfaringen vår fra olje og gass kommer veldig godt med når vi skal løfte og frakte så store deler. Ikke minst har vi utstyret som trengs for å gjøre jobben, sier prosjektleder i Mammoet, Mari Krøke og legger til:

– Havvind er et veldig spennende marked å komme inn i. Nå skal vi bidra til at prosjektet lykkes, slik at det kan komme flere av dem.

Når vindturbinene er ferdigmonterte, skal de slepes 140 kilometer ut i Nordsjøen. Her har olje- og gassplattformer produsert energi i 50 år. Denne gangen kan det også være starten på et nytt industrikapittel, takket være et samarbeid mellom en rekke aktører og over 50 års erfaring fra maritime operasjoner og store prosjekter innen olje og gass.

– Olje- og gass-sektoren, og deres leverandører, har gjennom en årrekke vist evne å tiltrekke seg den beste kompetansen – og til å kontinuerlig sprenge grenser for hva som er mulig å få til i ruskete norske farvann. Denne kompetansen er gull verdt når vi nå skal ta i bruk flere deler av havområdet. Vi skal fortsette med industriell energiproduksjon, men nå på fornybare ressurser, sier Marit Sandbakk, seniorrådgiver i Enova.

De har bevilget 2,3 milliarder kroner i støtte til Hywind Tampen-prosjektet, og er dermed også en sentral samarbeidspartner i prosjektet.

Om Hywind Tampen

  • Er med sine 11 vindturbiner verdens største flytende havvindpark.
  • Systemkapasitet på 88 MW.
  • Støttes av Enova med 2,3 milliarder kroner.
  • Partnerne på prosjektet er Petoro, OMV, Vår Energi, Wintershall Dea og INPEX Idemitsu.
  • Er et testmiljø for videre utvikling av havvind – med utprøving av nye og større turbiner, installasjonsmetoder, forenklet forankring, betongstrukturer og integrasjon mellom kraftgenereringssystemer for gass og havvind.

Ny industri med enormt potensial

Hywind Tampen vil bli verdens største flytende havvindpark når den står ferdig. Havindparken vil også være den første som forsyner olje- og gassplattformer med strøm: Den vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige elektriske kraftbehovet på de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.

Men Hywind Tampen er ikke bare viktig på grunn av den betydelige utslippsreduksjonen den vil gi på Snorre og Gullfaks.

Prosjektet er også et testmiljø for den videre utviklingen av havvind. Bortsett fra å være et viktig steg i arbeidet med å industrialisere løsninger, vil det også bidra til å redusere kostnader knyttet til framtidige flytende havvindprosjekter.

– Økt fornybar kraftproduksjon vil være en bærebjelke i framtidens økonomi – og er avgjørende for å kutte norske og globale klimagassutslipp. Flytende havvind er en energiressurs som har et enormt potensial dersom den etter hvert blir konkurransedyktig med andre energikilder, fastslår Sandbakk i Enova.

– Dette prosjektet er viktig for å høste nødvendige erfaringer med slik energiproduksjon. Hywind Tampen kan med andre ord bli viktig i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Ikke bare for Norge, men også internasjonalt, understreker hun.

Selv om Hywind Tampen er et pionerprosjekt, er konseptet allerede godt utprøvd både utenfor norskekysten og i Skottland. Hywind Scotland, med sine fem turbiner, er verdens første flytende vindpark, og har vært i drift siden 2017. Med en systemkapasitet på 88 MW, blir Hywind Tampen nesten tre ganger så stor som Hywind Scotland. Dette er mulig gjennom den raske utviklingen i turbinstørrelser og effektivitet.

Om Hywind-konseptet

  • Hywind er Equinors flytende vindturbinkonsept.
  • Takket være sin unike konstruksjon med ballast i kjølen, kan den flyte vertikalt i vannet, omtrent som en flytestake.
  • Hywind har blitt grundig utprøvd både utenfor norskekysten og i Hywind Scotland, verdens første flytende vindpark, som begynte produksjonen i 2018. Hywind Tampen kommer til å bli dobbelt så stor som Hywind Scotland

Ambisjon om å lede an

I over 20 år har Equinor vært en pådriver for utviklingen av flytende havvind. Det handler om å utvikle og teste teknologi, å bevise at flytende havvind virker. For å lykkes er det viktig med stor skala og en forutsigbar tilgang på mange prosjekter. Slik kan flytende havvind bidra til å sikre nødvendig grønn energi.

At en ressurssterk næring som olje- og gassindustrien går aktivt inn med sin kompetanse og sin kapital – sammen med aktører fra landbasert kraftproduksjon og norsk leverandørindustri – gir håp om at det kan tas raske steg mot en kommersielt moden teknologi.

Marit SandbakkSenior Advisor. Enova

Å etablere et helt nytt marked og modne en teknologi er imidlertid krevende. Men er det én ting utbyggingen av den norske sokkelen har vist Equinor, er det at det er mulig om man jobber på tvers mot et felles mål.

Nettopp samarbeid er noe også Enova trekker fram som avgjørende for å lykkes med lavutslippssamfunnet.

– Offentlige aktører, leverandører og interesseorganisasjoner – alle kan bidra til at prosjektene som industrien nå bygger ut, blir bærekraftige. Ikke bare for utbyggerne selv, men for samfunnet og for naturen

Dette er en av mange historier fra våre første 50 år. Historien er også en del av fortellingen om hvordan vi skal lykkes med det grønne skiftet.

Abonner på magasinhistoriene våre

Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.

Abonner her