Sammen om den grønne omstillingen til havs

Dogger Bank er et enormt prosjekt. Når alle de 277 vindmøllene på feltet er i drift i 2026 skal de produsere nok energi til å dekke behovet til mer enn 5 millioner britiske hjem, eller tilsvarende fem prosent av hele Storbritannias energibehov. Men for at energien fra vindmøllene skal komme frem som strøm til forbrukerne, må den først sendes til en plattform som kan lose energien videre til land. På Dogger Bank skal det være tre slike plattformer.

Her forteller tre nøkkelpersoner om en av plattformenes reise fra Thailand via Norge til Storbritannia.

Thailand: Plattformene bygges

– Det føles fint å bruke erfaringen min fra andre prosjekter til å bidra i energiomstillingen. Det er viktigere enn noen gang å sikre energitilførselen i Europa, ikke bare av olje og gass. Den spente situasjonen gjør at jeg kjenner litt ekstra på at det jeg gjør er viktig. Om vi skal lykkes må vi lete etter løsningene i fellesskap, sier verfts- og byggeleder for Dogger Bank-prosjektet i Thailand, Ulrika Forslund.

Hun er ansatt i Equinor, men er på verftet til Aibel i Laem Chabang i Thailand, halvannen times kjøretur fra Bangkok. Her gjøres det meste av stålarbeidet, i tillegg til maling, isolasjon, trekking av kabler og installasjon av rør, ventilasjon og annet utstyr.

Før sommeren vinket Forslund farvel til Dogger Bank A, som er den første av tre identiske, 40 meter høye plattformer. Den ble da sendt til Haugesund for videre utrustning og ferdigstilling. Dogger Bank B og C skal etter planen leveres i løpet av 2023 og 2024. Plattformene skal ta imot strømmen fra den enorme vindmølleparken, omforme den fra vekselstrøm til likestrøm og så transporteres strømmen til britiske husholdninger.

Forslund er ingeniør og har lang erfaring fra ulike prosjekter rundt i verden, og er opptatt av å se hvordan hun med sin bakgrunn fra olje og gass kan bidra i utviklingen av nye industrielle løsninger.

– Det er en slags kulturell forankring mellom Equinor og Aibel, basert på en mangeårig relasjon. Vi er vant til å jobbe sammen på tvers av land, språk, kultur og selskap, og det er et godt utgangspunkt for store prosjekter som dette, sier Forslund.

A-plattformen har allerede blitt utstyrt med 230 kilometer med kabler i Thailand. I Haugesund blir den proppet full med den aller nyeste teknologien og med transformatorer, ventiler og løfteutstyr for å gjøre den klar for siste etappe til kysten utenfor Storbritannia.

– I dette prosjektet er det mange aktører som jobber parallelt, og som skal ferdigstille ting omtrent samtidig, så koordinering og samarbeid er nøkkelen. Vi er avhengig av god kommunikasjonsflyt. Det betyr for eksempel at vi hele veien deler læring fra Haugesund-fasen med Thailand, for at de raskt og tidlig kan gjøre forbedringer på de andre to plattformene. Samtidig har vi en god dialog med de i Storbritannia som jobber med å gjøre alt klart til installasjon og drift til havs, sier Bjørkgård.

For Robinson er alt av informasjon han kan få fra Aibel mens plattformene bygges i Norge og Thailand viktig for å sikre god planlegging. Her samarbeides det helt ned på detaljene, for å blant annet finne ut hvilke reservedeler de trenger å ha på lageret i fremtiden.

– Det å lære av hverandre og jobbe integrert er en del av Equinor-kulturen, og de har den samme tankegangen i Aibel. Vi er opptatt av å sørge for at vi har tilgang på den beste kunnskapen, og at vi lærer av andres erfaring, sier Robinson.