Skip to content
no

Loading...

Har vinden stilnet for havvindsatsingen?

Verdens største havvindparker har startet produksjonen av fornybar energi. Målet er at de ikke skal være størst så lenge. Men økte kostnader gir skjær i sjøen.

Utsiktsbilde av havvindparken Hywind Tampen, sett fra helikopter. Ryggen til en person med hjelm skimtes i forgrunnen.
Hywind Tampen har vist hva som er mulig å få til innen flytende havvind

I Tampen-området i Nordsjøen, litt nord for Bergen, produserer nå elleve vindturbiner fornybar kraft. Havvindparken Hywind Tampen forsyner olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks med elektrisitet, som reduserer utslipp på plattformene. I tillegg er parken et pionerprosjekt som viser hva som er mulig å få til innen flytende havvind.

Jeg kjenner meg veldig privilegert og stolt som får være med i oppstartsfasen av Norges første havvindpark – og verdens største flytende havvindpark. Vi utvikler en industri som har potensial til å endre energisektoren globalt, og som kan være et viktig bidrag for å nå klimamålene. Jeg føler virkelig at arbeidet vårt utgjør en forskjell.

Olea Synnøve HofshagenSenioringeniør innen havvind i Equinor
Portrettfoto av ingeniør Olea Synnøve Hofshagen, ikledd verneutstyr på Hywind Tampen

Fra kontorene på Sandsli i Bergen koordinerer Hofshagen og resten av driftsgruppen vedlikeholdsplaner, logistikk og andre oppgaver relatert til driften av feltet. De er også i tett kontakt med kontrollrommet, som gjennomgår dagens aktiviteter og værforhold for å gi kraftprognoser til plattformene.

28-åringen er opprinnelig utdannet geolog, og har tidligere jobbet i petroleumssektoren – i likhet med mange av fornybar-kollegene hennes

– At Equinor jobber med å bli et bredt energiselskap, gjør at vi spiller en viktig rolle i energiomstillingen. Det fører også til mange spennende utviklingsmuligheter innad i bedriften, sier hun, og legger til:

– Det er mye kompetanse fra norsk sokkel som kan overføres til havvind. Vindressursene i Nordsjøen er fantastiske, noe mange ikke er klar over.

Viktige milepæler

Utenfor kysten av Yorkshire ligger det som vil bli verdens største bunnfaste havvindpark: Dogger Bank. I oktober i fjor startet den første vindturbinen å produsere fornybar kraft for britene. Fram mot 2026 skal det installeres til sammen 277 vindturbiner, som vil ha en samlet kapasitet på 3,6 GW. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til om lag seks millioner britiske hjem. 

Hywind Tampen og Dogger Bank er viktige milepæler som Equinor drar nytte av i den videre utviklingen av havvind.

Den første vindturbinen i drift I havvindparken Dogger Bank i England.
Den første vindturbinen i havvindparken Dogger Bank har nå startet produksjonen.

Selv om Dogger Bank er i England, ligger det i «nabolaget» vårt i Nordsjøen – og viser at dette er mulig også her hjemme. Målet er at havvind i Norge, som i Storbritannia, både skal produsere ren energi og skape arbeidsplasser. Med Hywind Tampen har vi vist at det er mulig å bygge en ny norsk industri på skuldrene til olje- og gassnæringen.

Siri Espedal KindemLeder for Equinors fornybarvirksomhet i Norge
Portrettfoto av ingeniør Olea Synnøve Hofshagen, ikledd verneutstyr på Hywind Tampen

Storproduksjon skal få ned kostnadene 

Norge har nemlig store planer for havvind: Innen 2040 har myndighetene som ambisjon å tildele havvindområder som skal kunne produsere 30 000 MW – noe som tilsvarer nesten like mye som dagens norske vannkraftproduksjon.

I fjor lyste norske myndigheter ut konkurranse om to havvindområder i Nordsjøen: Sørlige Nordsjø II for bunnfast havvind og Utsira Nord for flytende havvind. Fem grupperinger av selskaper – blant annet Equinor og partneren RWE – er nå kvalifiserte for å delta i auksjonen for utbygging av havvind sør i Nordsjøen. Denne auksjonen skal etter planen gjennomføres i mars. Søknadsfristen for Utsira Nord er blitt utsatt, i første omgang til utgangen av 1. kvartal 2024.

Fra havvindparken Hywind Tampen
Hywind Tampen. Foto: Ole Jørgen Bratland

Havvindsatsingen gir også store muligheter for leverandørindustrien, som nå omstiller seg for å være med på det nye industrikapittelet.

– Med Hywind Tampen har Equinor og leverandørene testet hvilke løsninger som fungerer for flytende havvind. Utsira Nord vil gi muligheten for å skalere og industrialisere løsningene, slik at kostnadene går ned, sier Kindem.

For nå skal vindturbinene bli mange – og Wergeland base i Sløvåg i Gulen kommune rigger seg for å bli «havvind-fabrikken» som vil gjøre det mulig. Det var også her Hywind Tampen-turbinene ble sammenstilt.

Oversiktsbilde av Skipavika i Gulen, hvor man skimter Hywind Tampens vindturbiner i bakgrunnen
Fra sammenstillingen av Hywind Tampen-turbinene i Gulen i Ytre Sogn.

Hos Wergeland skal etter planen betongfundamentene masseproduseres og deretter kobles sammen med vindturbinene. Avhengig av hvilket design som velges for linjeproduksjonen, vil mellom 20 og 50 enheter produseres her hvert år. Det vil gi mellom 200 og 800 nye arbeidsplasser, bare i produksjonslinjen.

– Vi vet at én industriarbeidsplass fører til rundt tre årsverk i ringvirkninger – så det er klart at dette er en kjempemulighet både for oss og lokalsamfunnet. Vi er klare og gleder oss veldig, sier Irene Wergeland, kommunikasjonssjef i Wergeland-gruppen.

Hun mener dette prosjektet viser energiomstillingen i praksis.

– Vi har jobbet systematisk med bærekraft i lang tid, og det motiverer oss veldig å se at vi kan være en del av energiomstillingen. For å nå klimamålene må vi ha bærekraftelementet med oss i alt vi gjør. Dette, sammen med kompetansen vi har bygd opp her i industriområdet og vår strategiske beliggenhet, kan bidra til at vindmøllesatsingen også blir økonomisk bærekraftig, sier Wergeland.

Havvind-industrien skaper store muligheter for mange aktører.

Energinasjonen Norge podcast

Når kommer all den nye havvinden? Hvorfor investerer ikke Equinor mer i fornybar energi? Går det an å ha en ambisjon om å være ledende i energiomstillingen – og samtidig lete etter olje og gass? Henriette Undrum, strategidirektør i Equinor, svarer på de komplekse spørsmålene om energi og omstilling.

Les mer

Utfordringene rokker ikke ved ambisjonene

Det knytter seg med andre ord store forventninger til Norges havvind-satsing. Men også utfordringene er store. 

Equinors Trollvind-prosjekt måtte utsettes på ubestemt tid, blant annet som følge av økte kostnader og forsinket ny teknologi. Også det store havvindprosjektet i New York er blitt dyrere og mer krevende enn først antatt, noe som har ført til en terminering av kraftsalgsavtalen for Empire Wind 2.

Pål Eitrheim, konserndirektør for fornybar energi i Equinor, understreker imidlertid at selskapets langsiktige tro på havvind ikke har endret seg. 

– Ja, havvind er inne i en utfordrende periode. Akkurat på dette området er det en fordel å ha bakgrunn fra olje og gass. Vi har nå 50 års erfaring med å håndtere opp- og nedturer. Vi tar ikke av på vei opp, og vi graver oss ikke ned når pilene snur, sier fornybarsjefen.

Havvind er inne i en utfordrende periode. Akkurat på dette området er det en fordel å ha bakgrunn fra olje og gass. Vi har nå 50 års erfaring med å håndtere opp- og nedturer. Vi tar ikke av på vei opp, og vi graver oss ikke ned når pilene snur.

Pål EitrheimKonserndirektør for fornybar energi i Equinor

Han mener at dagens industriutfordringer vil bli løst, og at «voksesmertene» vil avta over tid.

– Havvind kommer til å bli en viktig del av verdens og Norges energimiks etter 2030 – og Equinor skal være et ledende selskap på dette området, fastslår han.

Og selv om mye har endret seg de siste par årene, er det også mye som ligger fast og gir grunnlag for optimisme, både på Equinors og Norges vegne: 

– Norges forutsetninger for havvind har ikke endret seg – norske vindressurser er i verdensklasse. Kraft- og offshorekompetansen gir oss et konkurransefortrinn. Og fornybar kraft – i Norge og resten av verden – er en forutsetning for å nå klimamålene, konstaterer Eitrheim.

Havvind

De fleste vindturbinene i verden er i dag bunnfaste turbiner som står på rundt 60 meters havdyp.
Neste generasjon havvindturbiner er konstruert for å flyte langt til havs. Der er vinden sterkere, men vanndybden gjør det teknisk umulig å bruke bunnfaste turbiner. 
Størsteparten av norsk sokkel egner seg for flytende havvind.
Selv om potensialet i havvind er stort, er både flytende og bunnfast havvind per i dag avhengig av støtteordninger for å være konkurransedyktig i Norge. Flytende havvind har den mest kostnadskrevende teknologien.

Abonner på magasinhistoriene våre

Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.

Abonner her