Er det mulig å tro på framtiden samtidig som man tror på Troll?

Høsten 1979 fikk letesjefen og teamet hans i oljeselskapet Shell et gjennombrudd i Nordsjøen. Lite visste de at Troll ville utgjøre en helt sentral brikke i Europas energisikkerhet i flere tiår fremover.

Det hadde virket nærmest umulig å hente opp gass og olje fra denne delen av Nordsjøen. Over 300 meters havdyp og krevende værforhold fikk Shells tekniske direktør Chris E. Fay til å beskrive utfordringen slik: ”Vi må skaffe oss tur/retur-billett til månen”. Norske myndigheter mente at Shell var et av få selskaper som faktisk kunne klare det.

Feltet fikk navnet Troll. Et passende navn av flere grunner. Et kjempefelt med store mengder gass og olje, i et område der naturkreftene ofte viste muskler. Passende også fordi det mange trodde var helt urealistisk ble det motsatte gjennom en historie om teknologiutvikling.

Noen år senere fikk det norske entreprenørselskapet Norwegian Contractors jobben med å bygge en 472 meter høy plattform. Ingeniørene valgte å bruke betong, 656.000 tonn for å være nøyaktig. Men plattformen skulle ikke bare bygges, den måtte også taues 200 kilometer ut i havet. Troll A er det høyeste byggverket som noen gang er flyttet av mennesker på jordens overflate. Den 17. mai 1995 ble den trygt plassert på Troll-feltet.

Men hva nå?

Nå står vi i vår tids største utfordring, klimakrisen. Equinors ambisjon er å fortsette å levere energi til samfunnet med lavere utslipp over tid og netto null innen 2050. Sammen skal vi utvikle ny energi og ny industri. Og da blir kanskje spørsmålet, er Troll fremdeles noe vi kan tro på?

Svaret er tre ganger ja: Troll sikrer trygge og forutsigbare gassleveranser til Europa med svært lave produksjonsutslipp. Støttet av en velutbygd infrastruktur kan vi i framtiden bruke gassen til å utvikle hydrogen eller ammoniakk, og CO₂ fra gassen kan vi fange og lagre trygt under havbunnen.

Og Troll viser at vi kan klare det utrolige, bare vi jobber sammen. Den troen trenger vi fremover. Troll er derfor ikke bare en historie om fortiden, det er også en historie om framtiden. Og ikke minst en historie om et langt og godt europeisk energisamarbeid.