Norge hadde ikke blitt en energinasjon uten teknologi. Slik har innovative løsninger bidratt til å gjøre det umulige mulig.
Equinors 50 år lange historie er fortellingen om hvordan Norge fant olje og forvandlet det til en kilde til sysselsetting, vekst og velferd for generasjoner. Og det som binder det hele sammen er innovasjon og teknologi, men også mennesker som turte å tenke store tanker og jobbe langsiktig for å løse tilsynelatende umulige teknologiske utfordringer. Menneskene har tatt med eksisterende kunnskap og erfaringer inn i nye områder og ny industri, tenkt nytt basert på fagkunnskap, og stolt på evnen til å sette innovative løsninger ut i livet.
I dag står verden overfor en formidabel energiomstilling som gir Equinor nye muligheter til å være en pioner. Selskapet har satt seg mål om å bli blant de ledende i verden innen havvind, og ledende i Europa innen karbonfangst, -transport og -lagring. Og ikke minst, lykkes med å produsere olje og gass med de laveste utslippene i verden.
Hvordan kan teknologi og innovasjon brukes for å få dette til? Her er noen av prosjektene det jobbes med i dag:
Digital feltarbeider
Utstyrt med spesialtilpasset ipad eller iphone med programvarer for informasjonsdeling i samtid, kan medarbeidere «på felt» jobbe like enkelt og digitalt som de som sitter på et kontor, og utføre komplisert arbeid i tøffe omgivelser på kort tid. Dette har også vært et viktig tiltak for tidlig å identifisere svakheter i eksisterende systemer, samt redusere nedetiden om et uhell først har skjedd. Digitale feltarbeidere skal etter hvert jobbe i hele produksjonskjeden, både ute på havet, på byggeplasser og raffinerier.
Lading på havdypet
I sin tid hadde Statoil et nettverk av bensinstasjoner langs veiene. I framtiden vil Equinor kanskje ha et nettverk av ladestasjoner på havbunnen. Lademulighetene vil være viktig for undervannsdroner som skal bo og utføre vaktmestertjenester på havbunnen. Undervannsdroner er en uvurderlig teknologi i framtidens visjon for norsk sokkel, og er en av de nye droneteknologiene Equinor utvikler sammen med bl.a. Kongsberg Maritime. Equinor har fått utviklet en ladeplate som skal kunne brukes av alle typer undervannsdroner. Selskapet jobber nå med å gjøre dette til en felles standard for industrien.
Havbunnsfabrikkene
En havbunnsfabrikk er en samling undervannskompressorer på havbunnen som er med på å optimalisere produksjonen fra små felt, bidra til å utvikle felt på dypt vann og i områder uten eksisterende infrastruktur. Disse havbunnsfabrikkene kan være store som fotballbaner. De står ubemannet og krever lite vedlikehold, gir økt sikkerhet for ansatte og effektive prosesser siden alle funksjoner står tett på selve brønnen. Her er undervannskompressorene på Åsgard- og Gullfaks-feltet to eksempler i verdensklasse. Litt synd at noen av de største teknologibragdene står på havets bunn og er usynlige for folk flest.
Ubemannet plattform
Med kunnskapen fra undervannskompressorer, har Equinor utviklet hele plattformer som kan opereres ubemannet. Brønnhodeplattformen Oseberg Vestflanken er allerede på plass som Norges første ubemannede plattform, og gir verdifull erfaring fram mot en helt ubemannet produksjonsplattform. Dette gir økt sikkerhet for ansatte, økt verdiskapning og viser vei til framtidens plattformer i Norge og internasjonalt.
AI-løsninger innen havvind
Ideen om å få vindturbiner til å flyte, ble forløst da to ingeniører i Hydro, nå Equinor, var på seiltur og lot seg inspirere av flytebøyer de passerte. Selv om det er forholdsvis «enkelt» å få vindturbiner til å flyte i dag, er det fortsatt krevende å få dem til å tåle naturkreftene fra vind, bølger og havstrøm år etter år. Ved hjelp av AI-løsninger, sensorer og algoritmer, kan rotorbladene styres slik at belastningen blir mindre. Gjennom slike forbedringer i teknologien har man lykkes med å øke levetiden for vindturbiner fra knappe 20 uker til hele 20 år.
Flerfasetransport
Bak et grått og kjedelig navn skjuler det seg her intet mindre enn det som Aftenposten i 2012 kåret til den beste norske oppfinnelsen siden 1980. Flerfasetransport er kort sagt den teknologien som gjør det mulig å transportere olje og gass i samme rør, helt fra havbunnen og opp til en plattform, eller inn til en installasjon på land.
Navnet er kanskje ikke like spennende som oppfinnelsen, men flerfasetransport er den banebrytende teknologien som gjør at det er mulig å transportere olje og gass i samme rør, helt fra havbunnen og opp til en plattform, eller inn til land.
Utviklingen ble gjort av SINTEF og Institutt for energiteknikk på oppdrag for Equinor på åttitallet, men er like relevant i dag: Den gjør det nemlig mulig å hente opp olje og gass uten å bygge plattform ved alle funn. Det gir et lavere klimaavtrykk – og teknologien, som fortsatt videreutvikles, er dermed et viktig bidrag i ambisjonen om å nå netto null i 2050.
Karbonfangst og –lagring
CCS, også kalt karbonfangst og -lagring, får mye oppmerksomhet i disse dager, men Equinor har drevet med dette i 25 år på Sleipner og på Snøhvit. Nå tas teknologien videre sammen med partnerne i Northern Lights-prosjektet utenfor Bergen. CCS oppfyller på mange måter selve definisjonen på innovasjon: Å ta to ting som eksisterer i dag og sette dem sammen på nye måter for å skape ny verdi. I Northern Lights er målet å drive fram et marked for kommersiell lagring av CO2. Og i kombinasjon med hydrogenproduksjon fra naturgass danner karbonfangst og -lagring også en ny forretningsmulighet: I april fikk Equinor lisenstildeling for utvikling av CO2 -lagrene Smeaheia i Nordsjøen til 20 millioner tonn årlig, noe som innebærer en kraftig økning i kapasiteten til å lagre CO2 på norsk kontinentalsokkel. Sammen med Northern Lights, har Equinor som mål å bidra til CO2 -reduksjoner tilsvarende halvparten av Norges årlige utslipp.