Skip to content
no

Innovasjonene som forener fortid og framtid

Norge hadde ikke blitt en energinasjon uten teknologi. Slik har innovative løsninger bidratt til å gjøre det umulige mulig.

Equinors 50 år lange historie er fortellingen om hvordan Norge fant olje og forvandlet det til en kilde til sysselsetting, vekst og velferd for generasjoner. Og det som binder det hele sammen er innovasjon og teknologi, men også mennesker som turte å tenke store tanker og jobbe langsiktig for å løse tilsynelatende umulige teknologiske utfordringer. Menneskene har tatt med eksisterende kunnskap og erfaringer inn i nye områder og ny industri, tenkt nytt basert på fagkunnskap, og stolt på evnen til å sette innovative løsninger ut i livet.

I dag står verden overfor en formidabel energiomstilling som gir Equinor nye muligheter til å være en pioner. Selskapet har satt seg mål om å bli blant de ledende i verden innen havvind, og ledende i Europa innen karbonfangst, -transport og -lagring. Og ikke minst, lykkes med å produsere olje og gass med de laveste utslippene i verden.

Hvordan kan teknologi og innovasjon brukes for å få dette til? Her er noen av prosjektene det jobbes med i dag:

Takket være digital feltarbeider kan Equinor øke effektiviteten og redusere nedetid på plattformer. Ansatte kan utføre sine arbeidsoppgaver på en tryggere og mer bærekraftig måte.
Foto: Ole Jørgen Bratland

Digital feltarbeider

Utstyrt med spesialtilpasset ipad eller iphone med programvarer for informasjonsdeling i samtid, kan medarbeidere «på felt» jobbe like enkelt og digitalt som de som sitter på et kontor, og utføre komplisert arbeid i tøffe omgivelser på kort tid. Dette har også vært et viktig tiltak for tidlig å identifisere svakheter i eksisterende systemer, samt redusere nedetiden om et uhell først har skjedd. Digitale feltarbeidere skal etter hvert jobbe i hele produksjonskjeden, både ute på havet, på byggeplasser og raffinerier.

Aksepter informasjonskapsler

Vil du se alt? Vi vil gjerne dele dette innholdet med deg, men først må du akseptere markedsførings-informasjonskapsler ved å tillate dem i innstillingene.

Den slangelignende undervannsdronen, med navnet Eelume, bor og utfører vaktmestertjenester på havbunnen.

Lading på havdypet

I sin tid hadde Statoil et nettverk av bensinstasjoner langs veiene. I framtiden vil Equinor kanskje ha et nettverk av ladestasjoner på havbunnen. Lademulighetene vil være viktig for undervannsdroner som skal bo og utføre vaktmestertjenester på havbunnen. Undervannsdroner er en uvurderlig teknologi i framtidens visjon for norsk sokkel, og er en av de nye droneteknologiene Equinor utvikler sammen med bl.a. Kongsberg Maritime. Equinor har fått utviklet en ladeplate som skal kunne brukes av alle typer undervannsdroner. Selskapet jobber nå med å gjøre dette til en felles standard for industrien.

Havbunnsfabrikkene består av slike enkeltstående moduler. Flere komponenter settes sammen til et fullstendig undervannssystem.
Foto: Øyvind Hagen

Havbunnsfabrikkene

En havbunnsfabrikk er en samling undervannskompressorer på havbunnen som er med på å optimalisere produksjonen fra små felt, bidra til å utvikle felt på dypt vann og i områder uten eksisterende infrastruktur. Disse havbunnsfabrikkene kan være store som fotballbaner. De står ubemannet og krever lite vedlikehold, gir økt sikkerhet for ansatte og effektive prosesser siden alle funksjoner står tett på selve brønnen. Her er undervannskompressorene på Åsgard- og Gullfaks-feltet to eksempler i verdensklasse. Litt synd at noen av de største teknologibragdene står på havets bunn og er usynlige for folk flest.

Robotiseringen er i full gang på land med oljeplattformer helt uten arbeidere: En ubemannet plattform er en plattform som styres fra land, gjennom et kontrollrom og et hav av skjermer.
Foto: Ole Jørgen Bratland

Ubemannet plattform

Med kunnskapen fra undervannskompressorer, har Equinor utviklet hele plattformer som kan opereres ubemannet. Brønnhodeplattformen Oseberg Vestflanken er allerede på plass som Norges første ubemannede plattform, og gir verdifull erfaring fram mot en helt ubemannet produksjonsplattform. Dette gir økt sikkerhet for ansatte, økt verdiskapning og viser vei til framtidens plattformer i Norge og internasjonalt.

Leting med 4D-seismikk

4D-seismikk består av gjentatte 3D-innsamlinger. 4D-seismikk utføres for å se om det har skjedd forandringer i reservoaret som følge av produksjon eller injeksjon over tid. Teknologien optimaliserer produksjonen fra feltene og vil bli svært viktig i årene som kommer innenfor feltnær leting. Framover vil verktøyet også bli brukt i havvindutbygginger da 4D-seismikk gjør det mulig å kartlegge ideelle havbunner for havvindparker.

Sensorer og datamaskiner regulerer turbinbladene i forhold til vindkast. AI-løsningene kan dempe bevegelser i tårnet, redusere belastningen og bidra til høyere strømproduksjon.
Foto: Øyvind Gravås

AI-løsninger innen havvind

Ideen om å få vindturbiner til å flyte, ble forløst da to ingeniører i Hydro, nå Equinor, var på seiltur og lot seg inspirere av flytebøyer de passerte. Selv om det er forholdsvis «enkelt» å få vindturbiner til å flyte i dag, er det fortsatt krevende å få dem til å tåle naturkreftene fra vind, bølger og havstrøm år etter år. Ved hjelp av AI-løsninger, sensorer og algoritmer, kan rotorbladene styres slik at belastningen blir mindre. Gjennom slike forbedringer i teknologien har man lykkes med å øke levetiden for vindturbiner fra knappe 20 uker til hele 20 år.

Flerfasetransport

Bak et grått og kjedelig navn skjuler det seg her intet mindre enn det som Aftenposten i 2012 kåret til den beste norske oppfinnelsen siden 1980. Flerfasetransport er kort sagt den teknologien som gjør det mulig å transportere olje og gass i samme rør, helt fra havbunnen og opp til en plattform, eller inn til en installasjon på land.

Navnet er kanskje ikke like spennende som oppfinnelsen, men flerfasetransport er den banebrytende teknologien som gjør at det er mulig å transportere olje og gass i samme rør, helt fra havbunnen og opp til en plattform, eller inn til land.

Utviklingen ble gjort av SINTEF og Institutt for energiteknikk på oppdrag for Equinor på åttitallet, men er like relevant i dag: Den gjør det nemlig mulig å hente opp olje og gass uten å bygge plattform ved alle funn. Det gir et lavere klimaavtrykk – og teknologien, som fortsatt videreutvikles, er dermed et viktig bidrag i ambisjonen om å nå netto null i 2050.

Karbonfangst og –lagring

CCS, også kalt karbonfangst og -lagring, får mye oppmerksomhet i disse dager, men Equinor har drevet med dette i 25 år på Sleipner og på Snøhvit. Nå tas teknologien videre sammen med partnerne i Northern Lights-prosjektet utenfor Bergen. CCS oppfyller på mange måter selve definisjonen på innovasjon: Å ta to ting som eksisterer i dag og sette dem sammen på nye måter for å skape ny verdi. I Northern Lights er målet å drive fram et marked for kommersiell lagring av CO2. Og i kombinasjon med hydrogenproduksjon fra naturgass danner karbonfangst og -lagring også en ny forretningsmulighet: I april fikk Equinor lisenstildeling for utvikling av CO2 -lagrene Smeaheia i Nordsjøen til 20 millioner tonn årlig, noe som innebærer en kraftig økning i kapasiteten til å lagre CO2 på norsk kontinentalsokkel. Sammen med Northern Lights, har Equinor som mål å bidra til CO2 -reduksjoner tilsvarende halvparten av Norges årlige utslipp.

Dette er en av mange historier fra våre første 50 år. Historien er også en del av fortellingen om hvordan vi skal lykkes med det grønne skiftet.

Digital field worker
Arbeidere tar nå digitale verktøy i bruk på anleggene
Equinor

Abonner på magasinhistoriene våre

Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.

Abonner her