Kan 80-tallshelter fornye seg?

Da Statoils første letesjef skulle vurdere områdene på norsk kontinentalsokkel, var det med bud fra administrerende direktør Arve Johnsen: Finn et felt som er stort nok til å drive fram et teknologidrevet selskap. Den amerikanske letesjefen returnerte med ordene «To my best assessment, this is the block!». Han og teamet hadde utpekt Gullfaks, 140 km vest for Bergen, i et område som kalles Tampen.

Det fremdeles unge oljeselskapet Statoil hadde en bratt læringskurve bak seg og endelig var tiden inne for den store svenneprøven; å være operatør på eget felt der ute i Nordsjøen. Sju år etter funnet var den første plattformen på plass.

Gullfaks-feltet har siden 1986 utviklet seg og bidratt med store mengder olje og gass - og over 1000 milliarder kroner til fellesskapet. Men kjempen i Nordsjøen har en stor utfordring. CO₂-utslippene fra produksjonen er på over 800.000 tonn i året. Det gjør Gullfaks til et av Norges aller største utslippspunkt.

Nå står vi i vår tids største utfordring, klimakrisen. Equinors ambisjon er å fortsette å levere energi til samfunnet med lavere utslipp over tid og netto null innen 2050. Sammen skal vi utvikle ny energi, og vi skal utvikle ny industri. Gullfaks står overfor en ny og viktig svenneprøve, og må finne sin plass i det grønne skiftet.

En del av løsningen for å redusere utslippene er fornybar energi fra flytende havvind. Om ikke lenge vil Gullfaks sammen med sine naboer på Snorre-feltet få strøm fra verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen. Her legges også grunnlaget for å bygge ny industri i Norge, på skuldrene til olje- og gassindustrien. I framtiden vil flytende havvind kunne levere store mengder fornybar energi til land.

Like viktig som teknologien, er menneskene. Hver eneste dag jobber alle på Gullfaks med å optimalisere driften og kutte utslipp, samtidig som de bidrar til å levere store mengder energi til Europa.

Med ny teknologi, engasjement og en vilje til aldri å gi seg – kan alle fornye seg. Også en 80-tallshelt i Nordsjøen.