Nå er målene han – og resten av verden skal levere på fram mot 2050 viktigere enn noen gang.
– Når jeg kommer vet alle hva som er på agendaen.
Knut Simon Helland smiler bredt. Blant sine 20 000 kolleger er han best kjentsom «Karbon-Knut».
Han husker ikke hvor han var den dagen sjefen ringte i 2014, bare følelsen.
Knut hadde vært i selskapet i ett år og jobbet med kompressorer. Oljeprisen var i ferd med å kollapse fra nivåer langt over 100 dollar og ned til under 40. Verdens oljeforbruk var det høyeste nivået noensinne, ifølge tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA).
Noen år tidligere hadde store deler av verden gjennom Kyotoavtalen forpliktet seg til kutt i de totale utslippene på minst fem prosent fra nivåene i 1990. Og det skulle skje mellom 2008 og 2012.
Nå var vi inne i andre periode av avtalen og Norge hadde forpliktet seg til CO₂-kutt på 30 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Aldri før hadde utslipp vært dyrere, særlig med oljeprisen i fritt fall.
Gjennom telefonrøret ga sjefen Knut oppdraget med å lede Equinors energinettverk og sørge for å kutte utslipp fra norske plattformer tilsvarende 800 000 tonn. Hvert år. Innen 2020. Utfordringen var en del av et felles initiativ fra Konkraft, som er en samarbeidsarena for Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi.
– Da følte jeg presset for alvor, sier Knut.