Skip to content
"Karbon Knut"

«Karbon-Knut» har svart belte i energieffektivisering

Nå er målene han – og resten av verden skal levere på fram mot 2050 viktigere enn noen gang.

– Når jeg kommer vet alle hva som er på agendaen.

Knut Simon Helland smiler bredt. Blant sine 20 000 kolleger er han best kjentsom «Karbon-Knut».

Han husker ikke hvor han var den dagen sjefen ringte i 2014, bare følelsen.

Knut hadde vært i selskapet i ett år og jobbet med kompressorer. Oljeprisen var i ferd med å kollapse fra nivåer langt over 100 dollar og ned til under 40. Verdens oljeforbruk var det høyeste nivået noensinne, ifølge tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

Noen år tidligere hadde store deler av verden gjennom Kyotoavtalen forpliktet seg til kutt i de totale utslippene på minst fem prosent fra nivåene i 1990. Og det skulle skje mellom 2008 og 2012.

Nå var vi inne i andre periode av avtalen og Norge hadde forpliktet seg til CO₂-kutt på 30 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Aldri før hadde utslipp vært dyrere, særlig med oljeprisen i fritt fall.

Gjennom telefonrøret ga sjefen Knut oppdraget med å lede Equinors energinettverk og sørge for å kutte utslipp fra norske plattformer tilsvarende 800 000 tonn. Hvert år. Innen 2020. Utfordringen var en del av et felles initiativ fra Konkraft, som er en samarbeidsarena for Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi.

– Da følte jeg presset for alvor, sier Knut.

Over 600 initiativer

Sammen med nettverket la han en plan. Planen var å bryte alt ned til minste nivå, så langt ned at hver eneste kollega kunne få øye på hvordan de selv påvirket det totale utslippet. Knut startet med «karbonmisjonering». Over 134 initiativer ble gjennomført. I dag teller initiativene over 600.

– Jeg reiste rundt og diskuterte, analyserte energibruk og så hva som kunne gjøres sammen med kollegene knyttet til plattformene.

Det ga resultater. 2,5 år før fristen hadde Knut og kollegene nådd målet. I 2017 ble Knut tildelt Enovaprisen for å ha ledet denne laginnsatsen.

– Han har svart belte i energieffektivisering», uttalte Tommy Johnsen, sjef i NOx-fondene om Knut under prisutdelingen til Enova. Enova eies av Klima- og miljødepartementet og arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet.

Og siden har det bare gått nedover, i positiv forstand. Verdenssamfunnet har forpliktet seg til nye og enda mer ambisiøse klimamål for å begrense økningen i global gjennomsnittstemperatur til maks to grader - helst lavere, gjennom Parisavtalen.

Utslippene fra norske plattformer er hittil redusert fra 8,8 millioner tonn CO₂ i 2008 til 7,4 millioner tonn i 2021. Det tilsvarer en årlig nedgang på 1,4 millioner tonn.

Målene som verden, Knut og resten av Equinor jobber beinhardt for å nå, er viktigere enn noen gang: innen år 2050 skal alt av karbonfotavtrykk være borte.

Godkjent omstillingsplan

I løpet av én uke i mai, skjedde tre historiske ting:

  • Den norske regjeringen annonserte nye mål for havvind og vil tilrettelegge for produksjon tilsvarende nær hele landets forbruk innen 2040.
  • Den hittil største avtalen om karbonlagring i Nordsjøen ble inngått mellom et britisk avfallshåndteringsselskap og Northern Lights, som utvikler løsninger for karbonfangst- og lagring.
  • Styret i Equinors generalforsamling godkjente selskapets aller første energiomstillingsplan.

Denne omstillingsplanen er en oversikt over delmål og konkrete tiltak Equinor skal gjennomføre på reisen mot nullutslippssamfunn i 2050.

– Veien videre blir viktig, selv om vi allerede i dag leverer oljeproduksjon med verdensledende CO₂-avtrykk. Likevel har vi knallsterke mål, sier Knut.

Han er opptatt av å ha et åpent sinn og ta i bruk tilgjengelig teknologi på reisen mot 2050.

– Som vi har sett har energiledelse tatt oss en lang vei. Vi må imidlertid ha et åpent sinn. I tillegg til elektrifisering kan vi for eksempel legge om til brennstoff uten karbon, for eksempel hydrogen eller ammoniakk. Dette kan være rett i noen tilfeller. For andre typer forbruk kan havvind være perfekt, sier han.

Skrelle bort alt unødvendig

Å skrelle bort «alt unødvendig» og stadig utfordre hverandre på å gjøre det bedre, er noe vi alle kan gjøre, ifølge energiguruen.

– Incentiver fra myndighetene er viktig, men betalingsvillighet fra privatpersoner er avgjørende, forklarer Knut.

Erik Vikane, leder for Energy and Low Carbon i Equnior, bekrefter at samarbeid er viktigere enn noen gang. Han roser kollegene sine, både i energinettverket og andre steder i Equinor for engasjementet.

– De har vært svært positive til å gjennomføre tiltak og kreativiteten har vært stor, noe antallet tiltak viser. Videre innsats er viktigere enn noen gang. Vi oppfordrer til å fortsette å foreslå små og store tiltak som reduserer forbruket vårt, sier han.

Knut stemmer i med at “den dagen vi sier at det er «godt nok», er den første dagen det begynner å bli dårligere”. Han tar en slurk kaffe.

- Vet du, vi bruker godt over én millioner papirkopper i året bare her på kontoret i Bergen. Jeg har foreslått å gå over til gjenbrukbare og gi halvparten av pengene vi sparer til bedriftsidretten, og investere den andre halvparten i solcellepanel på kontortaket.

Dette er en av mange historier fra våre første 50 år. Historien er også en del av fortellingen om hvordan vi skal lykkes med det grønne skiftet.

Abonner på magasinhistoriene våre

Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.

Abonner her