«Karbon-Knut» har svart belte i energieffektivisering

Nå er målene han – og resten av verden skal levere på fram mot 2050 viktigere enn noen gang.

– Når jeg kommer vet alle hva som er på agendaen.

Knut Simon Helland smiler bredt. Blant sine 20 000 kolleger er han best kjentsom «Karbon-Knut».

Han husker ikke hvor han var den dagen sjefen ringte i 2014, bare følelsen.

Knut hadde vært i selskapet i ett år og jobbet med kompressorer. Oljeprisen var i ferd med å kollapse fra nivåer langt over 100 dollar og ned til under 40. Verdens oljeforbruk var det høyeste nivået noensinne, ifølge tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

Noen år tidligere hadde store deler av verden gjennom Kyotoavtalen forpliktet seg til kutt i de totale utslippene på minst fem prosent fra nivåene i 1990. Og det skulle skje mellom 2008 og 2012.

Nå var vi inne i andre periode av avtalen og Norge hadde forpliktet seg til CO₂-kutt på 30 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Aldri før hadde utslipp vært dyrere, særlig med oljeprisen i fritt fall.

Gjennom telefonrøret ga sjefen Knut oppdraget med å lede Equinors energinettverk og sørge for å kutte utslipp fra norske plattformer tilsvarende 800 000 tonn. Hvert år. Innen 2020. Utfordringen var en del av et felles initiativ fra Konkraft, som er en samarbeidsarena for Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi.

– Da følte jeg presset for alvor, sier Knut.

Godkjent omstillingsplan

I løpet av én uke i mai, skjedde tre historiske ting:

• Den norske regjeringen annonserte nye mål for havvind og vil tilrettelegge for produksjon tilsvarende nær hele landets forbruk innen 2040.
• Den hittil største avtalen om karbonlagring i Nordsjøen ble inngått mellom et britisk avfallshåndteringsselskap og Northern Lights, som utvikler løsninger for karbonfangst- og lagring.
• Styret i Equinors generalforsamling godkjente selskapets aller første energiomstillingsplan.

Denne omstillingsplanen er en oversikt over delmål og konkrete tiltak Equinor skal gjennomføre på reisen mot nullutslippssamfunn i 2050.

– Veien videre blir viktig, selv om vi allerede i dag leverer oljeproduksjon med verdensledende CO₂-avtrykk. Likevel har vi knallsterke mål, sier Knut.

Han er opptatt av å ha et åpent sinn og ta i bruk tilgjengelig teknologi på reisen mot 2050.

– Som vi har sett har energiledelse tatt oss en lang vei. Vi må imidlertid ha et åpent sinn. I tillegg til elektrifisering kan vi for eksempel legge om til brennstoff uten karbon, for eksempel hydrogen eller ammoniakk. Dette kan være rett i noen tilfeller. For andre typer forbruk kan havvind være perfekt, sier han.

Skrelle bort alt unødvendig

Å skrelle bort «alt unødvendig» og stadig utfordre hverandre på å gjøre det bedre, er noe vi alle kan gjøre, ifølge energiguruen.

– Incentiver fra myndighetene er viktig, men betalingsvillighet fra privatpersoner er avgjørende, forklarer Knut.

Erik Vikane, leder for Energy and Low Carbon i Equnior, bekrefter at samarbeid er viktigere enn noen gang. Han roser kollegene sine, både i energinettverket og andre steder i Equinor for engasjementet.

– De har vært svært positive til å gjennomføre tiltak og kreativiteten har vært stor, noe antallet tiltak viser. Videre innsats er viktigere enn noen gang. Vi oppfordrer til å fortsette å foreslå små og store tiltak som reduserer forbruket vårt, sier han.

Knut stemmer i med at “den dagen vi sier at det er «godt nok», er den første dagen det begynner å bli dårligere”. Han tar en slurk kaffe.

- Vet du, vi bruker godt over én millioner papirkopper i året bare her på kontoret i Bergen. Jeg har foreslått å gå over til gjenbrukbare og gi halvparten av pengene vi sparer til bedriftsidretten, og investere den andre halvparten i solcellepanel på kontortaket.