Startskuddet har gått for Norges havvindeventyr

I Tampen-området i Nordsjøen, litt nord for Bergen, står sju høyreiste, roterende vindturbiner – som snart blir til elleve. De er i gang med å produsere fornybar kraft i det som er verdens største flytende havvindpark: Hywind Tampen.

Dette er den første havvindparken i verden som forsyner olje- og gassplattformer med strøm, og kan dekke hele 35 prosent av det elektriske kraftbehovet til olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks.

Det vil gi 200.000 tonn mindre CO2-utslipp årlig, noe som tilsvarer utslippene fra rundt 100.000 fossilbiler.

Men Hywind Tampen er ikke bare viktig for å redusere utslipp. Prosjektet er også et testmiljø for videre utvikling av flytende havvind. Og med cirka 60 prosent norske leverandører, har pioner-parken vist at Norge kan bygge en ny norsk industri på skuldrene til olje- og gassnæringen.

Siri Kindem, påtroppende leder for Equinors fornybarsatsing i Norge, mener at landet har en unik mulighet til å bli ledende innen flytende havvind.

– Vi har kunnskapen og erfaringen fra olje og gass, vi har en sokkel med gode vindressurser – og vi har leverandører, kaianlegg og baser som gir oss et fantastisk utgangspunkt.

Rivende utvikling og høye ambisjoner

Selv om Hywind Tampen i dag er verdens største i sitt slag, med en kapasitet på 88 MW, vil de kommende flytende havvindparkene være langt større. For nå går utviklingen raskt.

Det er blitt sagt at 2023 er for havvind det 1970-tallet var for olje. Olje- og energiminister Terje Aasland har erklært at havvindeventyret nå er i gang for alvor – og at det innen 2040 skal tildeles arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon. Det tilsvarer rundt 75 prosent av kapasiteten til dagens norske kraftsystem.

Med havområdene som nå gjøres tilgjengelige, er de første brikkene på plass for de som ønsker å være med i havvindsatsingen. Tildelingsrunden som myndighetene planlegger i 2025, vil bidra til ytterligere satsing.

– Framtiden til havvind og også flytende havvind ser lys ut, og det vil skje utrolig mye i løpet av de kommende årene. Europa har et stort behov for fornybar kraft, og havvind vil spille en viktig rolle i denne energiomstillingen, poengterer Kindem.

Hun understreker samtidig at det er avgjørende at norske myndigheter legger til rette for en forutsigbar utvikling, og at utviklere og leverandører arbeider sammen for å få ned kostnadene for flytende havvind.

For selv om potensialet i flytende havvind er stort, er det fortsatt en kostbar teknologi som er avhengig av støtteordninger for å være konkurransedyktig.

Kindem er tydelig på at målet er at flytende havvind skal bli lønnsomt, men påpeker også at det er et stykke fram dit.

– For å lykkes vil det kreve offentlig støtte over tid til prosjekter og industriutvikling som gjør at kostnadene reduseres, sier Kindem – som legger til at dette også vil føre til nye arbeidsplasser og mer grønn kraft i Norge.

Store muligheter for leverandørindustrien

Den storstilte havvindsatsingen betyr også store muligheter for leverandørindustrien, som nå omstiller seg for å være med på det nye industrikapittelet.

– Bransjen vår er full av verdensledende kompetanse som kan overføres til havvind. Den norske leverandørindustrien har en unik mulighet til å posisjonere seg for å kapre en betydelig andel av markedet for flytende havvind, både i Norge og internasjonalt, sier Kindem.

Blant leverandørene som har begynt posisjoneringen, er Wergeland-gruppen. På deres base i Gulen i Sogn har Hywind Tampens vindturbiner blitt satt sammen med de 107 meter høye fundamentene – og deretter slept ut i Nordsjøen.

– Hywind Tampen har gitt oss nye erfaringer med samhandlingen som trengs for å lykkes med et slik prosjekt. I tillegg har det fungert som en test av infrastrukturen og kapasiteten. Det har vært veldig interessant og lærerikt, fastslår kommunikasjonsdirektør i Wergeland-gruppen, Irene Kjelsby Wergeland.

Hun mener norske leverandører har et godt utgangspunkt for å hevde seg også internasjonalt.

– Her i Norge har vi noen naturgitte fordeler, og vi ligger sentralt plassert i Nordsjø-bassenget. Det er mulig å få til en storskala-produksjon i Norge, men det vil kreve svært store investeringer og nok faglært arbeidskraft. For de kommende vindkraftprosjektene vil være ekstremt mye større, poengterer hun.

Rask, men ansvarlig utvikling

Selv om Norge så langt har vært ledende innen flytende havvind, kjemper nå flere land om ledertrøya. En rekke prosjekter for flytende havvind prosjekteres nå over hele verden, deriblant i Asia, USA og Storbritannia.

I 2022 tildelte Storbritannia hele 15 GW med flytende havvind arealer i «Scotwind»-auksjonen – noe som tilsvarer 170 Hywind Tampen-vindparker. I 2023 tildelte staten California alene ut 4,5 GW.

Konkurransen om å tiltrekke seg investeringer og å bygge leverandørindustri er med andre ord i gang.

Men samtidig som utviklingen må skje raskt for å holde tritt, må det ikke tas uansvarlige snarveier. For vindparkene deler havet med både marint liv og andre næringer.

– Sameksistens er viktig for Equinor, og det er viktig for meg personlig. Vi trenger effektive prosesser, men det skal ikke gå på bekostning av nødvendige utredninger og dialog, understreker Kindem.

Hun kom fra stillingen som leder for Equinors havvindsatsing i USA, hvor dialog med andre brukere av havet var en viktig del av arbeidet. Hun påpeker at også Equinors erfaring fra olje og gass kommer godt med når det skal bygges ut havvind her hjemme.

– Vi kjenner Nordsjøen godt, vi har gode og etablerte kanaler for samarbeid, og vi har allerede mye data. Det gjør også at vi kan komme raskere i gang.