Den britiske energirevolusjonen

På slutten av 1800-tallet lyste kullkraft opp Londons gatelys. Siden den gang har klimagassutslipp fra kull, olje og gass blitt vår tids største utfordring. Utslippene må kuttes drastisk.

Holborn, London: Det var her det hele startet for 140 år siden. I området mellom Soho og City of London ekspanderte slumområdene raskt på slutten av 1800-tallet. Men Holborn var også der moderne industrihistorie skulle skrives. Oppfinneren Thomas Edison klarte for første gang å lage elektrisitet fra kull.

Fra kraftverket Holborn Viaduct, også kalt Edison Electric Light Station, ble det mulig å forsyne byens gatelys med strøm. Med den nye kraften gikk den industrielle revolusjonen inn i en helt ny fase. Storbritannia – allerede en ledende industrinasjon – ble også ledende innen kullkraftutvikling.

Dette var begynnelsen på en historie om økonomisk vekst og velstand. Men det var også begynnelsen på menneskeskapte klimagassutslipp.

I 2023 pågår det et arbeid med å finne løsninger for å redusere utslippene.

I dag er kullforbruket i Storbritannia betydelig redusert. Nedgangen startet med økt bruk av olje og gass – og senere inntak av nye energikilder og økte CO₂-avgifter. For øyeblikket utspiller det seg en ny energirevolusjon bak kulissene. Nasjonen har som mål å forbli en mektig industrinasjon, med netto nullutslipp av klimagasser i 2050.

Jobben er krevende. Og som en betydelig energileverandør til Storbritannia, er Equinor sterkt involvert i reisen mot 2050.

Fra kontoret sitt nær Paddington Station i London sentrum holder Alex Grant en fullstendig oversikt over Equinors aktiviteter i Storbritannia. Grant er landssjef for Equinor. Han tror det blir vanskelig å kutte utslippene i tråd med ambisjonene. Han mener imidlertid fortsatt at det er viktig.

«Alternativet er verre og dyrere. Jeg tror samfunnet vil akseptere kostnadene», sier han.

Olje og gass tar over

Aberdeen, Skottland: I hjertet av Europas oljehovedstad er aktiviteten høy. Siden det første oljefunnet i britisk sektor på midten av 60-tallet, har byen vært det naturlige knutepunktet for å videreutvikle Storbritannias og Europas energihistorie.

Siden Equinor ble etablert for mer enn 50 år siden, har båndene til Aberdeen – og Storbritannia generelt – vært betydelige. Storbritannia var en av Equinors første og viktigste kunder og partnere.

«Vi vokste som et selskap mens vi jobbet med noen av Storbritannias industrimestere. Vi har nå vår egen virksomhet i Storbritannia, hvor vi leverer rundt 30 % av landets olje og gass, sier Grant.

I dag driver Equinor sine britiske olje- og gassressurser fra Aberdeen. Mariner, oljeprosjektet som ble oppdaget på begynnelsen av 1980-tallet, er et av feltene. Equinor utvikler også sitt neste store offshoreprosjekt herfra: Rosebank.

Rosebank kan utløse investeringer på om lag 8,1 milliarder GBP. Olje- og gassfeltet forventes å generere om lag 1600 arbeidsplasser i utbyggingsfasen. Bare i Storbritannia vil toppsysselsettingen for direkte, indirekte og induserte jobber utgjøre nesten 1200.

På toppen av det, ved å designe Rosebank som en lavutslippsinstallasjon drevet med fornybar energi, tror Equinor at feltet kan utvikles som en del av den britiske regjeringens North Sea Transition-avtale. På denne måten kan Rosebank bringe sårt tiltrengt energisikkerhet og investeringer til Storbritannia samtidig som den støtter Storbritannias netto nullmål.

Men samtidig er det noe på gang i Aberdeen. Europas oljehovedstad går over til Europas energihovedstad.

Vindturbinene utenfor byen symboliserer at den nye industrien er på vei. Mens de fortsatt er avhengige av olje og gass, går Storbritannia og energiindustrien fra fossil energi til fornybar energi og grønn teknologi.

Offshore vindkraft til britiske hjem

Port of Tyne: Noe er i ferd med å skje i den lille byen Port of Tyne. Historisk sett var dette en viktig by for Storbritannias kulleksport. Nå har området fått en helt ny rolle i energiomstillingen. Herfra skal verdens største havvindpark drives. Equinor og partnere utvikler Dogger Bank, som skal levere strøm tilsvarende forbruket til mer enn fem millioner husstander.

Felicity Wann, en operasjonsleder for Dogger Bank, Port of Tyne, har en bemerkelsesverdig historie. Familien hennes er fra området, og bestefaren hennes jobbet i kullindustrien på den tiden. I dag er hun med på å forme den fornybare fremtiden fra nøyaktig samme område.

Når vi flytter noen timer sørover til Norfolk, har fremtidige energiløsninger allerede begynt å dukke opp i horisonten. Sammen med partnere har Equinor utviklet to havvindparker utenfor kysten av Norfolk. Rundt 750 000 britiske husstander forsynes med fornybar kraft herfra. Og dette er bare begynnelsen.

«Equinor vil i økende grad levere mer havvind, mer hydrogen, mer karbonfangst og -lagring, kraftproduksjon og batterilagring — mer eller mindre hele spekteret av en bred, dekarbonisert energi — for å hjelpe Storbritannia på veien mot netto nullutslipp,» sier Alex Grant.

Peterhead: Omtrent 40 minutters kjøring fra Aberdeen ligger den søvnige fiskerbyen Peterhead. Men området rommer mer enn fiskere. Rett utenfor kysten finner vi noe av en revolusjon.

Dette er Hywind Scotland. Verdens første flytende havvindpark.

Ettersom vannet i de fleste av verdens havområder er for dypt til å plassere vindturbiner på havbunnen, må turbinene kunne flyte. Samtidig må kostnaden for flytende havvind ned betydelig for å være lønnsom. Da vil det være mulig å hente ut den sårt tiltrengte kraften fra havvind. Men noen må ta de første skrittene.