Vår plan for det grønne skiftet og netto null innen 2050
Mens verden står midt i en energikrise, der knapphet på energi fører til rekordhøye priser og usikkerhet om forsyning, vet vi at klimautfordringen ikke forsvinner.
Innen få år må verden ha kommet mange hakk videre i det felles arbeidet for å begrense global oppvarming og de alvorlige konsekvensene for mennesker, natur og samfunn.
Vår plan
Equinor har tatt et tydelig standpunkt i dette: Vår ambisjon er å fortsette å levere energi til samfunnet med lavere utslipp over tid og netto null innen 2050. Men mange spør oss: Hvordan skal vi — helt konkret — komme oss dit? Bak ambisjonene og selskapets uttalte strategi, finnes det en konkret plan. I mars 2022 lanserte vi det som er vår plan for energiomstillingen og det grønne skiftet.
Planen, som har fått navnet «energiomstillingsplanen», fokuserer på dette tiåret. Dette er fordi store endringer må skje allerede innen 2030 for at verden skal klarer å begrense klimaendringene.
Kort sagt er planen en oversikt over hvilke tiltak vi planlegger for å kunne levere på ambisjonen om netto null.
Veien dit går gjennom tre strategisk viktige områder for Equinor: olje og gass, fornybart og lavkarbonløsninger. Disse områdene henger sammen, og må jobbe sammen for at vi skal komme i mål. Men selv om målet er det samme, ser vi litt ulike utfordringer innenfor de tre områdene.
I planen presenterer vi status nå, tiltak vi skal gjennomføre på kort sikt (2022-2025), og grep vi jobber for å få på plass på mellomlang sikt (fram mot 2030/2035), for alle disse tre.
Område 1: Olje og gass
For olje og gass handler mye om å optimalisere ressursene våre: vi kutter utslipp i vår virksomhet, og identifiserer nye framgangsmåter som gjør at vi kan fortsette å levere energi som verden trenger, med så lavt avtrykk som mulig.
Ambisjonen er at innen 2030, altså om åtte år, har vi kuttet våre utslipp av klimagasser med 50 %. Tusenvis av tiltak for mer effektiv energibruk i alt fra produksjon til drift av bygninger bidrar til dette.
Men det absolutt mest effektfulle grepet vi gjør, er å bytte ut gassdrevne turbiner på flere av våre plattformer med elektrisk fornybar kraft fra land og vind. Slik kan vi redusere utslippene med totalt 5 millioner tonn CO₂ per år – noe som tilsvarer nesten 10 % av Norges årlige utslipp.
Å erstatte de gassdrevne turbinene på plattform med fornybar kraft fra land eller havvind er et av de mest effektfulle grepene olje- og gassindustrien kan gjøre for å få utslippene raskt ned.
Foto: Einar Aslaksen
Område 2: Fornybart
I fornybart handler det overordnet sett om å få opp farten og størrelsen. Verden trenger fornybar energi, og vi satser storstilt på havvind for å møte behovet. Totalt skal vi i løpet av de neste fire årene investere 200 milliarder kroner i fornybart.
Men prosjektene innen dette feltet tar tid å utvikle, og her er vi avhengige av at myndigheter og andre aktører drar i samme retning for å få på plass nye områder som kan utvikles.
Et sted der alle brikkene er i ferd med å falle på riktig plass, er i Storbritannia. Her har vi allerede har satt verdens første flytende havvindpark i drift, Hywind Scotland. Vi er også i ferd med å fullføre det som blir verdens største havvindpark, Dogger Bank, som leverte første kraft i oktober 2023. Denne havvindparken vil produsere nok energi til å forsyne mer enn 6 millioner britiske hjem fra 2026.
Også på østkysten av USA har vi kommet langt på vei. Her planlegges havvindprosjektene Beacon Wind og Empire Wind som vil kunne levere fornybar kraft nok til å forsyne 2 millioner amerikanske hjem.
Havvindparken Dogger Bank blir verdens største og skal forsyne mer enn 5 millioner britiske hjem med strøm når den står klar.
Foto: Ole Jørgen Bratland
Område 3: Lavkarbonløsninger
Innen lavkarbonløsninger pågår det også et kappløp for å komme raskt inn i framtiden.
Med lavkarbonløsninger mener vi nye teknologier og forretningsområder som dreier seg om løsninger som gir lavere utslipp ved å erstatte bruk av karbon, eller som gjør det mulig å fange og fjerne klimagasser før de når atmosfæren.
På dette feltet er det allerede mye spennende som skjer, men samtidig er det en realitet at teknologiene verden etterspør, ennå ikke er helt modnet.
For selv om karbonfangst og -lagring (CCS) har eksistert som teknologi i mange tiår, tar det tid å utvikle verdikjedene. Dette er årsaken til at det til tross for eksisterende teknologi, ennå ikke finnes ett anlegg i verden der karbonfangst og -lagring er iverksatt i full skala. Men nå er dette i ferd med å endre seg.
Northern Lights-prosjektet til Equinor, Shell og TotalEnergies inngår i satsningen regjeringen kaller Langskip, og vil når det står klart i 2024, være banebrytende. Dette blir verdens første tverrnasjonale infrastruktur og nettverk for fangst, transport og lagring av CO₂.
Equinor ASA
I forlengelsen av dette har Equinor inngått en avtale med tyske Wintershall Dea om å utvikle verdikjeden som knytter aktører som slipper ut CO₂ på kontinentet sammen med lagringsanlegg på norsk sokkel. Northern Lights har også inngått verdens første kommersielle avtale om transport og lagring av CO₂ på tvers av landegrenser, med det kjemiske industriselskapet Yara.
Innen lavkarbonløsninger er også hydrogen et viktig område for oss. Her jobber vi blant annet med myndigheter og andre aktører i både USA og Storbritannia for å få på plass bruk av hydrogen som erstatning for kull, gass eller olje, i energiintensiv industri.
Toppsjefer Patrick Pouyanné i TotalEnergies, Ben van Beurden i Shell, Anders Opedal i Equinor og Svein Tore Holsether i Yara holdt en felles pressekonferanse om nyhetene fra Northern Lights under oljemessen ONS i 2022.
foto: Arne Reidar Mortensen
Et kappløp mot tiden
Store endringer må skje allerede innen 2030. Derfor legger planen særlig vekt på tiltak innenfor dette tiåret.
Det vi vet med sikkerhet, er at omstillingen av verdens energisystemer ikke er en jobb som kan gjøres av én aktør alene. Land, myndigheter, næringsliv og samfunn må jobbe sammen, og med felles innsats, kan vi gjøre veien mot 2050 lettere for oss alle.
Mye har skjedd de første 50, men enda mer må skje fram mot 2050 om vi skal nå ambisjonen om et nullutslippsamfunn.
Vi har kommet oss hit sammen – la oss sørge for at vi kommer oss dit sammen.
Ble du nysgjerrig på planen vi har lagt? Hele dokumentet som ble lagt fram for Equinors eiere i mars 2022:
Dette er en av mange historier fra våre første 50 år. Historien er også en del av fortellingen om hvordan vi skal lykkes med det grønne skiftet.
Abonner på magasinhistoriene våre
Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.
