Årene med intenst pionerarbeid og store investeringer fra amerikanerne ble hyllet i statsministerens tale. Bratteli snakket om ansvaret som lå i forvaltning av naturressursene. Om en merkedag i norsk økonomi, og at dette måtte komme hele samfunnet til gode. Han snakket om miljøhensyn og sterk statlig styring. Og ikke minst viktigheten av sentrale prinsipper for å styre olje- og gassvirksomheten.
Ett år etter åpningen var Stortinget samlet. Retningslinjene for en ny industri, de ti oljebud, var allerede utarbeidet. Denne dagen skulle politikerne stemme over at Norge skulle opprette et eget fagorgan, et oljedirektorat, og et statlig eid operativt oljeselskap. Dette skulle ivareta statens forretningsmessige interesser, og legge til rette for et formålstjenlig samarbeid med nasjonale og internasjonale oljeinteresser. Etter to lange dager i Stortinget ble det omfangsrike forslaget vedtatt. Oljedirektoratet og Den norske stats oljeselskap A/S var besluttet etablert. Vedtaket var enstemmig. Dette var for 50 år siden, den 14. juni 1972.
Vedtaket var summen av kloke beslutninger som gjorde lille Norge til en stor energinasjon.
Men hva nå?
Nå står vi i vår tids største utfordring, klimakrisen. Equinors ambisjon er å fortsette å levere energi til samfunnet med lavere utslipp over tid og netto null innen 2050. Sammen skal vi utvikle ny energi, og vi skal utvikle ny industri. Dette er viktig, og det er nødvendig. Det grønne skiftet vil kreve nye samarbeidsformer. Det vil kreve mot, det vil kreve mer pionerarbeid og det vil kreve kloke beslutninger.
Det er ennå ikke nok fornybar energi i verden. Men ideer er heldigvis også fornybare, og nye løsninger realiseres i stort tempo. Vedtaket fra 1972 sørger for at Norge har et godt utgangspunkt for denne omstillingen. Det kan vi takke framsynte politikere for.
