Statoil tapte i fjor rundt 250 millioner kroner på fastkjørte borestrenger og foringsrør. Nå gjeninnføres prosjektet Bom fast for å få ned kostnadene.
I snitt bruker Statoil 50-70 dager på å bore en brønn. En stor del av Statoils nedetid skyldes at borekronen eller borestrengen har satt seg fast. Nedetid er summen av alle operasjonelle og tekniske problemer som oppstår under boring av en brønn. Da må strengen ofte kuttes og sementeres før det kan bores nytt hull på siden. Tiden for "bom fast" regnes fram til operatøren kan gjenoppta operasjonen på samme dyp som før. Noen ganger kan det ta opptil 400 timer og koste over én million kroner dagen.
"Dette har vi ikke råd til," sier overingeniør og prosjektleder Per F. Kristiansen.
Ved intens vektlegging på den menneskelige faktoren greide Statoil i perioden 1992-1994 å kutte årlige "bom fast"-utgifter på rundt 100 millioner kroner med 30 prosent. Tilfellene økte igjen da oppmerksomheten mot "bom fast" forsvant. Derfor har Statoil, lisenseiere og leverandører av boretjenester på norsk sokkel tatt opp igjen prosjektet. Leverandørene utfører over 90 prosent av boreoperasjonene.
Målet er å unngå alle tilfeller av "bom fast". Ifølge Kristiansen var erfaringen fra tidligere at "det skjer forbedringer fordi alle involverte i boreoperasjonene øker sin oppmerksomhet og tar varslingssignalene fra brønnen mer alvorlig".
I en ny videofilm sier ledere i boreselskapene at de plikter å bidra til å unngå "bom fast" og øke effektiviteten. Et rapporteringssystem for å hente ut målinger skal også innføres.
Flere tilfeller av "bom fast" skyldes ikke bare at det har vært mindre trykk på holdningsskapende arbeid. Det skyldes også økt aktivitet. Mens Statoil opererte 11 rigger i 1994, opererer selskapet i dag 22. I tillegg er brønnene blitt mer kompliserte.