For å forsvare kostnadene med å legge en ny gassrørledning fra Nordsjøen til Polen, må det selges mer norsk gass gjennom røravstikkere til Skandinavia. Gassavtalen som er inngått med Polen, er ikke tilstrekkelig.
 |
Etter lange forhandlinger undertegnet det norske Gassforhandlingsutvalget og det statlige polske selskapet POGC i september avtalen om leveranse av norsk naturgass til Polen. Leveransene skal etter planen starte i 2008 og pågå i 16 år og vil ha en verdi på rundt 100 milliarder kroner.
På det meste vil Norge levere fem milliarder kubikkmeter gass årlig til Polen. Hydros andel av gassleveransene er 15 prosent. Avtalen må godkjennes av styret i POGC og polske og norske myndigheter.
Polen-avtalen forutsetter imidlertid at det blir gjort ytterligere avtaler om salg av gass i markeder i Skandinavia. Fem milliarder kubikkmeter gass per år er ikke nok, sier assisterende direktør Olav Skalmeraas i Hydro Energi. Ytterligere salg må til for å få økonomi i rørledningen som må bygges fra norsk sokkel til Polen. Rørledningen, som går under navnet Østerled, vil ha en planlagt kapasitet på 10 milliarder kubikkmeter gass.
Det mest aktuelle markedet er Grenland i Telemark og Sverige. I Grenland er planen å bruke gassen til industri- og energiformål, og forbruket kan komme opp mot 1,5–2 milliarder kubikkmeter årlig.
Utsiktene til salg av norsk gass til Sverige har vært diskutert med jevne mellomrom i snart ti år, uten at noen avtale er blitt inngått. Men denne gangen kan det bli noe av, mener Skalmeraas.
– Samtaler vi har hatt med selskaper i Sverige, gir grunn for optimisme. Interessen for gasskraft vokser, etter hvert som kraftbalansen i Norden blir strammere. I tillegg er Danmark interessert i norsk gass, sier Skalmeraas. Han legger til at det svenske markedet ikke er avgjørende for gassleveransene til Polen, men vil kunne være en viktig bidragsyter for å få ned kostnadene for rørledningen.
Den viktige gasstransporten
Den beste transportløsningen til Polen vil være en rørledning som går fra norsk sokkel, passerer gjennom Skagerak og går videre over land i Sør-Sverige til Niechorze i Polen, mener Skalmeraas.
Dansk olje og naturgass (DONG) har imidlertid på sin side inngått avtale om salg av om lag to milliarder kubikkmeter gass til Polen og har som mål å bygge opp Danmark til å bli et gassknutepunkt, med planer om å bygge rørledning fra Danmark til Polen. Den danske løsningen tilfredsstiller ikke norske interesser, ettersom den innebærer at gassen ikke vil nå fram til Vest-Sverige.
– Men det som verre er, er at en rørledning fra Danmark til Polen ville åpne en ny importvei for russisk gass, påpeker Skalmeraas. – Vi ville så å si få russisk gass inn i vår bakgård.
Samtidig arbeider de ulike interessentene for å finne en felles løsning. Hydro, VNG, Sydkraft og Energi E2 er med i Baltic Gas Interconnector, som sammen med en annen gruppe, Baltic Pipe, ser på mulighetene for å finne en felles transportløsning. Medlemmene i Baltic Pipe er i dag DONG og POGC.