Næringslivet i Norge har tradisjon for å ta samfunnsansvar. Internasjonalt stilles det nå krav om at bedrifter også skal ivareta menneskerettigheter. Hydro utvikler sitt engasjement innenfor dette området i samarbeid med Amnestys norske avdeling.
- Det er i selskapenes egeninteresse å ha en klar profil i forhold til menneskerettigheter, som omfatter både politiske, sosiale og økonomiske rettigheter. Det gjør det både lettere å rekruttere, motivere og holde på arbeidstakere, gir en bedre vurdering av risiko ved å etablere seg i andre land og det øker tilliten hos aksjonærene, fremholder Beate Slydal i Amnestys norske avdeling.
Nylig møtte hun Hydro-ansatte som arbeider innenfor selskapets internasjonale olje- og gassvirksomhet. Møtet inngår som en del av kompetansebyggingen hos Hydro-medarbeidere som jobber med Angola. I tråd med en samarbeidsavtale som er inngått tidligere i år, skal Amnesty blant annet bistå Hydro med kunnskap om menneskerettigheter i land hvor Hydro arbeider. Partene skal dele kunnskap.
Plikt til engasjement
Deltakerne fra Hydro fikk høre at næringslivets forpliktelse til å engasjere seg er nedfelt blant annet i forordet til FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. I takt med de politiske endringene i verden har mulighetene til å oppnå resultater og øve politisk innflytelse økt sterkt i seinere år. Næringslivet har derfor også et enda større ansvar enn tidligere, fremholder Beate Slydal.
Hun fremholder at Amnesty har som prinsipp ikke å oppfordre selskaper til å trekke seg ut av land og samarbeidsrelasjoner som det er grunn til å se kritisk på. - Vi forsøker derimot å gi klar informasjon om hvordan forholdene faktisk er og hvilke problemer man må forholde seg til. Vi gir blant annet noen råd om hva selskapene alltid bør være klar på, både internt og i sin kommunikasjon. Ett eksempel på dette er å uttrykke at menneskerettigheter er en integrert del av selskapets verdisett, at man er selektiv ved valg av samarbeidspartnere, at man uttrykker motstand mot tortur og politivold, gir støtte til ytrings- og organisasjonsfrihet og er beredt til å ta opp enkeltsaker med representanter for myndighetene i det enkelte land.
Ingen "interne anliggender"
- Vi kan fortsatt høre en frase om at et tema er et "internt anliggende", men i henhold til internasjonal jus er det ingenting som heter det når man snakker om brudd på grunnleggende menneskerettigheter, fremholdt Beate Slydal.
I møtet med Hydro-ansatte tok hun særlig opp forholdene i Angola, hvor Hydro siden 1990-tallet er engasjert i produksjon og leting etter olje og gass. Flere fra Hydro ga eksempler på sine erfaringer og hvordan Hydro forsøker å opptre ansvarlig.
Beate Slydal oppfordret oljeindustrien til å stå sammen om standarder når det gjelder åpenhet og kreve de samme spilleregler som man følger i vestlige land.
- Etter borgerkrigen i Angola, som har pågått gjennom 20 år - helt til for kort tid siden, har landet fire millioner internt fordrevne flyktninger - 1,5 millioner av disse har akutte humanitære behov. Landet har mange sterkt traumatiserte barn som har deltatt i krigshandlinger. Bruddene på grunnleggende menneskerettigheter har vært og er fortsatt grove. Ytringsfriheten er sterkt begrenset, påpekte Slydal blant annet.
- Vårt samarbeid med Amnesty gir oss direkte tilgang til kunnskap og informasjon som er nyttig for Hydro's virksomhet, sier Camilla Nyhuus Christensen i CSR- avdelingen, ansvarlig for oppfølging av partneravtalen med Amnesty International Norge.