Skip to Content
no

For 100 år siden: Da kjemien stemte og kanonskuddet smalt...

februar 5, 2003, 23:00 CET

Vi må kunne tillate oss å si at Norsk Hydro ble grunnlagt på dette patentdokumentet, mener ass. direktør Svein Hofseth, leder for Hydros patent- og varemerkeavdeling. Torsdag var det 100 år siden professor Kristian Birkelands berømte kanonskudd og oppdagelsen som skulle bane veien for kommersiell produksjon av nitrogengjødsel.

 

PATENT: Patentkommissionens bekjentgjørelse nr. 12961 er ført inn som patent nr. 1 i Hydros protokoll for patentrettigheter.

 

Hydros patentprotokoll viser at dokument nr. 1 omhandler professor Kristian Birkelands søknad om fremstilling av elektriske lysbuer til kjemisk binding eller spalting av gassblandinger.

Patentsøknaden er datert 20. februar 1903 – bare én uke etter at Birkeland og Eyde møttes til den historiske middagen hos reder og politiker Gunnar Knudsen, senere statsråd og statsminister, der ideen om å utnytte elektromagnetiske felt til binding av nitrogen ble drøftet.

– Et slikt kort tidsspenn er ofte et kjennetegn for pioneroppfinnelser. Man er redd for å miste informasjon, at andre kan ha sett tilsvarende, påpeker Hofseth.

Birkeland fyrte av startskuddet!

– Det er selvsagt interessant at det bare er professor Birkeland som underskriver denne første patentsøknaden. Det framstår som en forlengelse – direkte utledet av kortslutningen i hans elektrisk kanon i Universitetets gamle festsal i Kristiania 6. februar 1903.

– Når vi kommer til patentsøknaden, som beskriver prosessen for fremstilling av nitrogengjødsel, er også Sam Eyde med. Birkeland er nok den mest skriveføre av de to, men Eyde var svært opptatt av å beskytte teknologi. Dette understrekes også av det faktum at Norsk Hydro helt fra etableringen har hatt en patentfunksjon internt i selskapet, sier Hofseth.

– Når det gjelder dannelsen av Norsk Hydro, må det ha vært av overmåte stor betydning for å finansiere de store utbyggingsprosjektene i Telemark at det lå beskyttede teknologirettigheter i bunnen, legger han til.

De første patentsøknadene som la grunnlaget for Norsk Hydro, ble innlevert til "Patentkommissionen" i Kristiania – et institutt som var etablert mot slutten av 1800-tallet. Det var med andre ord ikke noen gammel institusjon, men Birkeland og Eyde må ha vært seg meget bevisst betydningen av den beskyttelsen som "Patentkommissionen" kunne gi.

God kjemi?

– Senere ble det til dels høy temperatur rundt spørsmålet om hva hver av de to hadde bidratt med , men jeg tror vi i alle fall kan gå ut fra at "kjemien" mellom Birkeland og Eyde må ha fungert godt i de historisk viktige februardagene i 1903, antyder Hofseth.

Han påpeker for øvrig at professor Birkeland i sin karriere hadde sikret seg mange opphavsrettigheter. Birkeland hadde også bittert erfart hva det kunne bety å unnlate å søke beskyttelse av vitenskapelige oppdagelser og oppfinnelser.

– Eydes vektlegging av å beskytte immaterielle rettigheter kan best illustreres ved at ikke bare Hydro, men også Elkem, som Eyde ledet fra 1903, alltid har hatt en intern patentfunksjon. Det hører med til historien at Elkem og Hydro – historisk sett – har hatt mindre av konflikter og problemer knyttet til inngrep i rettigheter enn flere andre større norske industriselskaper, som ikke har hatt denne funksjonen internt i selskapet. Hos oss kom det inn med morsmelka, smiler Svein Hofseth.

KORT SAGT

  • Hydros ingeniører greide som de første i verden å utvikle kommersiell produksjon av nitrogengjødsel – kalksalpeter – ved hjelp av vannkraft.
  • Teknologien la grunnlaget for etableringen av Norsk Hydroelektrisk Kvælstof-Aktieselskab i 1905 og utbygging av gjødselfabrikker på Notodden og Rjukan.
  • Hydro er i dag verdens største produsent av mineralgjødsel.