- Hydrogenfyllestasjonen har betydning for alt fra miljø til turisme. Og den markedsfører Island på en positiv måte, sier Reykjaviks ordfører Arni Thor Sigurdson. Det er tverrpolitisk enighet om at Island skal bli fritt for utslipp fra fossilt brensel i løpet av 30-50 år.
– Mange vil ikke tro at vi har et økende miljøproblem i Reykjavik med økende biltrafikk. Det er samtidig enighet om å øke befolkningstettheten i byen, framfor å ekspandere til omgivelsene. Det betyr større trafikk i bysenteret og økt behov for kollektivtransport over korte avstander. Når vi har våre naturgitte forutsetninger i fornybare energikilder for strøm, gjennom jordvarme og vannkraft, kan vi oppnå våre målsettinger. Vi begynner nå, sier ordføreren.
Den islandske staten bærer de største utgiftene i energiplanen, med Reykjavik kommune som en viktig medspiller.
Rent miljø
– Vi merker at turistene kommer til Island for å oppleve et rent miljø. Et av våre viktigste næringsgrunnlag er turisme, ved siden av fiskeriene, og vi tror at turistene vil komme i sterkere grad hvis vi kan vise fram et samfunn med en totalt miljøvennlig levemåte. På denne måten markerer vi oss på europakartet, poengterer Sigurdson.
– Hydrogenfyllestasjonen vil også få betydning for folks oppfatning av hva en slik stasjon egentlig er. Vi vil gjennom spørreundersøkelser få vite om folk føler seg trygge i forhold til stasjonen. Jeg er ikke bekymret, fordi maksimale sikkerhetssystemer er bygd inn i forhold til høye trykk og lett antennelig gass.
Samlet politikk
– Hvordan har prosjektet vokst fram?
– Det var den islandske kjemiprofessor Bragi Arnasson ved Islands universitet som kom med de første tankene om hydrogensamfunnet i begynnelsen av 1970-årene. Han ble vel ikke særlig godt mottattt, men etter hvert fikk hans idéer gjennomslag, og det har i årene fram til nå vokst fram en samlet politikk i Alltinget.
– Hvorfor kan dere ikke i stedet satse på elektriske sporvogner, når dere vil ha en miljøvennlig kollektivtrafikk?
– Vi ser på sporvogn eller "light railway" som et dyrere alternativ enn hydrogendrevne busser. Dessuten ville vi ikke da hatt mulighetene til å få med oss privatbilene i satsingen. Men, vi trenger etter hvert mange fyllestasjoner spredt over hele Island; først da blir dette bærekaftig.
– Skal du selv kjøre hydrogenbil når den kommer?
– Jeg kjører ikke mye bil. Jeg går og tar buss her i byen. Det er bare på lange turer her på Island jeg bruker bil. Når fyllestasjonene kommer over hele landet, vil jeg vurdere hydrogenbilen. Men før det kan vi drive alle våre buser, de fleste av kommunens biler og andre transportbiler i nærtrafikk med hydrogen. Det tror jeg ikke er så mange år unna, sier ordfører Arni Thor Sigurdson.