Det gir en god følelse å se at denne fyllestasjonen for hydrogen nå er reist her utenfor Reykjavik sentrum. Jeg sa for om lag 30 år siden at vi ved århundreskiftet ville få et gjennombrudd for bruk av hydrogen som drivstoff. Så lang tid tar det.
Slik er kommentaren fra professor Bragi Arnasson, når han sammen med professorkollega dr. Thorsteinn I. Sigfusson besøker den nye fyllestasjoen på Vesturlandsvegur i Reykjavik.
– Det tar 50 år å endre folks holdninger og bruk av energi, sier Arnasson, som bare fikk støtte i de akademiske miljøene da han lanserte sine "grønne" ideer i 1960-årene. Men tankene spredte seg, og Islands grønne politikk – med så å si total overgang til bruk av fornybare energikilder til oppvarming, varmt vann og lys – har fått opinionen til å ville noe mer. Nå er det enighet om at Island skal bli fritt for fossilt brennstoff om 30-50 år.
Professor Bragi Arnasson fulgte den store internasjonale konferansen om hydrogen som ble holdt i forbindelse med åpningen av hydrogenfyllestasjonen. 250 deltakere fra hele verden viste stor interesse for hydrogen og brenselscelleteknologi.
Miljøhensyn
– Starten har gått for framtidens energiteknologi, mener professor Arnasson. – Våre barnebarn kommer til å oppleve dette. Verden må ha alternativer; den behøver det av miljøhensyn, men også fordi behovet for energi øker kraftig.
På konferansen ble det pekt på store muligheter på Island for produksjon av mer energi gjennom å utnytte jordvarme og vannkraft. Island kan bli en energiprodusent og teknologieksportør av dimensjoner uten så mye som et gram utslipp av CO2. Utfordringene ligger i å selge energien, enten som strøm eller som energibæreren hydrogen.
Verdifulle erfaringer
Arnasson og Sigfusson vandrer rundt inne i fyllestasjonen, der elektrolysøren fra Hydro, trykktanker og sikringsutstyr er plassert. Vi spør om Arnasson fortsatt forsker på denne teknologien.
– Ja, min viktigste beskjeftigelse er nå hvordan vi med mindre innsats av strøm kan få til en forbedret hydrogenproduksjon. Vi ser på elektrolysører med høyt trykk og på hva vi kan få til ved hjelp av damp fra jordvarme. Kommer temperaturen i damp opp i 800-900 grader får vi frigjort hydrogen av vann. Jeg har tro på at vi skal klare å få fram hydrogen på en stadig billigere måte med mindre energiinnsats, sier professoren.
Før vi skille vil professor Sigfusson gjerne si at uten Hydros medvirkning ville trolig ikke den nye hydrogenstasjonen stått her i dag.
– Hydros engasjement og teknologi, gjennom Norsk Hydro Electrolysers, har vært helt avgjørende for dette gjennombruddet. Nå har vi et konkret forsøksprosjekt som skal gi hele den internasjonale bilindustri og energiselskaper verdifulle erfaringer når de tre hydrogendrevne bussene blir satt i trafikk i Reykjavik over sommeren. De skal fylle opp tankene sine daglig her på stasjonen og gå i ordinær rute i byen. Det blir også spennende å se hvordan folk reagerer på dette.