Det gir en god fÞlelse Ä se at denne fyllestasjonen for hydrogen nÄ er reist her utenfor Reykjavik sentrum. Jeg sa for om lag 30 Är siden at vi ved Ärhundreskiftet ville fÄ et gjennombrudd for bruk av hydrogen som drivstoff. SÄ lang tid tar det.
Slik er kommentaren fra professor Bragi Arnasson, nÄr han sammen med professorkollega dr. Thorsteinn I. Sigfusson besÞker den nye fyllestasjoen pÄ Vesturlandsvegur i Reykjavik.
â Det tar 50 Ă„r Ă„ endre folks holdninger og bruk av energi, sier Arnasson, som bare fikk stĂžtte i de akademiske miljĂžene da han lanserte sine "grĂžnne" ideer i 1960-Ă„rene. Men tankene spredte seg, og Islands grĂžnne politikk â med sĂ„ Ă„ si total overgang til bruk av fornybare energikilder til oppvarming, varmt vann og lys â har fĂ„tt opinionen til Ă„ ville noe mer. NĂ„ er det enighet om at Island skal bli fritt for fossilt brennstoff om 30-50 Ă„r.
Professor Bragi Arnasson fulgte den store internasjonale konferansen om hydrogen som ble holdt i forbindelse med Ă„pningen av hydrogenfyllestasjonen. 250 deltakere fra hele verden viste stor interesse for hydrogen og brenselscelleteknologi.
MiljĂžhensyn
â Starten har gĂ„tt for framtidens energiteknologi, mener professor Arnasson. â VĂ„re barnebarn kommer til Ă„ oppleve dette. Verden mĂ„ ha alternativer; den behĂžver det av miljĂžhensyn, men ogsĂ„ fordi behovet for energi Ăžker kraftig.
PÄ konferansen ble det pekt pÄ store muligheter pÄ Island for produksjon av mer energi gjennom Ä utnytte jordvarme og vannkraft. Island kan bli en energiprodusent og teknologieksportÞr av dimensjoner uten sÄ mye som et gram utslipp av CO2. Utfordringene ligger i Ä selge energien, enten som strÞm eller som energibÊreren hydrogen.
Verdifulle erfaringer
Arnasson og Sigfusson vandrer rundt inne i fyllestasjonen, der elektrolysÞren fra Hydro, trykktanker og sikringsutstyr er plassert. Vi spÞr om Arnasson fortsatt forsker pÄ denne teknologien.
â Ja, min viktigste beskjeftigelse er nĂ„ hvordan vi med mindre innsats av strĂžm kan fĂ„ til en forbedret hydrogenproduksjon. Vi ser pĂ„ elektrolysĂžrer med hĂžyt trykk og pĂ„ hva vi kan fĂ„ til ved hjelp av damp fra jordvarme. Kommer temperaturen i damp opp i 800-900 grader fĂ„r vi frigjort hydrogen av vann. Jeg har tro pĂ„ at vi skal klare Ă„ fĂ„ fram hydrogen pĂ„ en stadig billigere mĂ„te med mindre energiinnsats, sier professoren.
FÞr vi skille vil professor Sigfusson gjerne si at uten Hydros medvirkning ville trolig ikke den nye hydrogenstasjonen stÄtt her i dag.
â Hydros engasjement og teknologi, gjennom Norsk Hydro Electrolysers, har vĂŠrt helt avgjĂžrende for dette gjennombruddet. NĂ„ har vi et konkret forsĂžksprosjekt som skal gi hele den internasjonale bilindustri og energiselskaper verdifulle erfaringer nĂ„r de tre hydrogendrevne bussene blir satt i trafikk i Reykjavik over sommeren. De skal fylle opp tankene sine daglig her pĂ„ stasjonen og gĂ„ i ordinĂŠr rute i byen. Det blir ogsĂ„ spennende Ă„ se hvordan folk reagerer pĂ„ dette.