Små prosessforbedringer på olje- og gassinstallasjoner kan gi store utslag i produksjon og inntjening. På Oseberg Sør har endrete kjøreparametre for en havbunnsledning gitt et tresifret millionbeløp i årlige, ekstra inntekter.
Såkalt slugging, pulserende gass og væskestrøm er et kjent problem oljebrønner og havbunnsledninger. Slugging medfører ofte problemer i prosessanlegget på plattformene og begrenser hvor mye olje det er mulig å få ut av en brønn eller ledning.
14 kilometer sør for den Hydro-opererte Oseberg Sør-plattformen i Nordsjøen ligger en undervannsinstallasjon, K-rammen. Den er knyttet til Oseberg Sør-plattformen med en havbunnsledning, K-ledningen. Siden oppstarten høsten 2000 har K-rammen produsert 20.000 fat olje i døgnet. Dette er vel og bra, men trykkforholdene fra brønn til plattform skulle egentlig tilsi en enda høyere dagsproduksjon. Problemet var at en høyere strømningsrate bare ga store væskeslugger og uakseptable driftsforhold i prosessanlegget på plattformen.
Hydros produksjonsingeniører på Oseberg Sør ville imidlertid ikke slå seg til ro med dette. Det siste halve året har en rekke tester blitt gjennomført for bedre å håndtere innkommende slugger og stabilisere strømningen gjennom havbunnsledningen, og resultatene er løfterike.
Spennende forsøk
I løpet av tre spennende forsøksdøgn i sommer ble trykkforhold i ledningen endret på en spesiell måte, slik at produksjonsraten økte med mer enn 15 prosent.
Det tilsvarer en økt oljeproduksjon på vel 3.000 fat i døgnet, eller om lag 200 millioner kroner i økte årlige produksjonsinntekter.
– Enkelt fortalt klarte vi å etablere stabile, korte væskeslugger i deler av ledningen som går nedoverbakke. Disse forhindrer at vi får dannet de lange og store væskesluggene som medfører problemer for prosessanlegget på Oseberg Sør, forklarer produksjonsingeniør Ole Harald Utvik.
– Ved å fokusere på strømningsforholdende i ledningen klarer vi nå å unngå de store sluggene, og dermed er vi også i stand til å opprettholde en høyere produksjonsrate. I tillegg har vi fått en positiv effekt i form av at vi bedre kan optimalisere uttaket fra de to brønnene som produserer inn til ledningen.
Lærdom som kommer andre til nytte
– Vi ser faktisk muligheter for å få enda mer ut av K-rammen og tester ut ulike måter å kjøre opp ledningen på for å øke raten ytterligere. I tillegg jobber vi med å bedre reguleringen for å redusere den ekstra kapasiteten som de mindre sluggene nå opptar i prosessanlegget, sier Utvik.
– Alt dette er kunnskap som også vil være viktig for operasjonen av havbunnsledningen fra satellittutbyggingen på Oseberg J-strukturen, som vil starte opp om vel et år, fastslår han.