Hva har Utsira, Reykjavik og Hamburg felles? De har Hydro-prosjekter som gir utsikt til fremtidens energimarked der hydrogen, vind og bølger blir miljøvennlige energikilder. Prosjektene viser hva det er teknisk mulig å få til nå, mens vi systematisk arbeider for å utvikle kommersielle løsninger.
På Utsira vest for Karmøy blir 10-15 husstander snart selvforsynt med energi fra vindmøller og hydrogen. I Reykjavik og Hamburg har Hydro bidratt til etablering av fyllestasjoner for hydrogendrevne kjøretøy. I Finnmark er vi medeier i verdens nordligste vindmøllepark, og i Skottland deltar vi i utviklingen av en bølgekraftgenerator.
Til sammen viser disse prosjektene bredden i Hydros satsing på ny energi. Denne satsingen går parallelt med kjernevirksomheten til Hydro Olje og Energi, som er å forsyne markedet med olje, gass og vannkraft.
– Vi vet at utviklingen i retning av nye energiformer kommer. Det er viktig for oss å være til stede fra starten av for å skaffe oss kompetanse og være i posisjon i det nye energimarkedet, samtidig som vi i kjernevirksomheten produserer og selger hydrokarboner på en mest mulig effektiv og miljøvennlig måte, sier Jørgen Rostrup. Han leder enheten Fornybar energi og hydrogen i Hydro.
Gode forutsetninger
Gjennom sin omfattende vannkraftvirksomhet har Hydro lang erfaring med å levere kraft basert på en fornybar, miljøvennlig energikilde. Innen gjødselproduksjonen har selskapet fremstilt hydrogen i 75 år.
– Når vi legger til at det finnes mange eksempler på at selskapet har vært tidlig ute med bruk av ny teknologi både innen aluminium-, olje- og gassvirksomheten, ser vi at Hydro nærmest har en naturgitt forutsetning for å satse på utvikling av nye energiformer, sier Rostrup.
Det er særlig hydrogen og vindkraft Hydro har konsentrert seg om hittil. Gjennom selskapet Norsk Hydro Technology Ventures ønsker konsernet også å bidra til realisering av gode prosjekter basert på andre fornybare energikilder, som eksempelvis bølgekraft.
Olje og Energi arbeider også med løsninger knyttet til håndtering av karbondioksid (CO2) for å minimalisere utslipp av denne klimagassen og handel med CO2-kvoter og grønne sertifikater.
I sum er Hydros aktivitet innenfor nye energiformer og gassrelaterte problemstillinger omfattende. Usikre markedsutsikter og betydelige kostnader for kommersialisering av denne type teknologi gjør at det er behov for en samlet satsing både når det gjelder rammebetingelser og i måten aktørene samarbeider og deler ny innsikt på.
- Når det gjelder gassanvendelse er Hydro opptatt av at et slik løft bør skje i et nært samarbeide mellom industrielle aktørerer og myndighetene, og i Norge kan for eksempel et Statlig Innovasjonsselskap for miljøvennlig gassanvendelse nettopp representere en slik nasjonal fokus som skal til for å forsere teknologi nærmere kommersialisering og anvendelse. Regjering og Storting har anbefalt etablering av et slikt selskap i Grenland fra 2005 og dette støtter vi, sier Jørgen Rostrup.
Tre fagmiljøer
Dagens hydrogensatsing skjer med utgangspunkt i tre fagmiljøer i Hydro. Norsk Hydro Electrolysers på Notodden produserer elektrolysører til hydrogenproduksjon i småskalaanlegg. Den teknologiske utviklingen foregår primært tilknyttet til forskningssenteret i Porsgrunn, mens den kommersielle og strategiske tilnærmingen skjer ved Hydro Energis kontor i Sandvika.
– For Hydro er det viktig å forene teknologisk forståelse og forskningskompetanse med en satsing på operative demonstrasjonsprosjekter. Vi kunne ikke vært uten ett av de nevnte fagmiljøene, sier Rostrup.
Han opplyser at Hydro jobber langs disse tre aksene i satsingen på hydrogen:
- småskala hydrogenproduksjon for transportsektoren
- hydrogenproduksjon i kombinasjon med fornybare energikilder
- storskala hydrogenproduksjon med håndtering av CO2
Innen de to førstnevnte områdene er det etablert demonstrasjons-prosjekter henholdsvis på Island og på Utsira. Det tredje området kan bli viktig for konsernet på lengre sikt.
– Det er på dette området vi finner den viktigste drivkraften for oss. Vi ønsker å være med i utviklingen av et større hydrogenmarked, med hydrogengass levert fra storskala-anlegg, sier Rostrup.
Interessen for Hydros demonstrasjonsprosjekter har vært stor, både fra internasjonale medier, miljøorganisasjoner, politikere og privatpersoner.
– Vi ønsker gjennom disse prosjektene å vise at hydrogen kan bli en del av våre liv i fremtiden. Det er derfor hyggelig at interessen er så stor. For oss er det viktig å vise hva det er mulig å få til i dag, selv om kostnadsnivå og rammebetingelser foreløpig ikke gjør teknologien tilgjengelig i stor skala. Utfordringen blir å vise at vi er tålmodige nok til å videreutvikle energikonseptene over tid slik at de blir interessante for større markedssegment, sier Rostrup.