Så mye som en tredjedel av alle levende arter kan være truet av utryddelse i de neste 50 år. Nå har Hydros ledelse vedtatt en egen konsernpolicy for bevaring av biologisk mangfold.
En internasjonal konvensjon for biologisk mangfold ble vedtatt under miljøkonferansen i Rio i 1992 og er siden ratifisert av mange land.
Konvensjonen omhandler økosystemer, arter og genetiske ressurser og stiller opp mål for bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av biologiske ressurser og jevnbyrdig deling av deres nytte.
Redskap for miljøarbeidet
Konvensjonen er i dag et viktig verktøy for å bevare det biologiske mangfoldet.
I særlig grad blir innsatsen rettet mot å opprettholde og bevare områder med særlig rikt artsmangfold, unngå akutte problemområder for artsmangfold, å minske utslipp av miljøskadelige stoffer til luft og vann, hindre spredning av fremmede arter, beredskap for miljøkriser og tiltak for å avverge utilsiktede virkninger av menneskelig aktivitet.
– Hydro arbeider med naturressurser og må være seg bevisst hvilket ansvar det medfører. Dersom ringvirkningene av vår virksomhet ikke blir riktig håndtert, kan det blant annet føre til redusert artsmangfold, sier Lasse Nord, ansvarlig for Hydros klima og miljø arbeid.
Nord har ledet gruppen som har arbeidet fram Hydros policy for bevaring av biologisk mangfold.
– Vi skal være langsiktige, og derfor må det være bærekraft i det vi gjør. Å ivareta biologisk mangfold handler om respekt for jorden og de ressurser den gir, legger han til.
Fra ad hoc til program
Alle land hvor Hydro har virksomhet, har sluttet seg til konvensjonen. Både innenfor Aluminium og Olje & Energi er selskapet engasjert i virksomhet som kan ha innvirkning på det biologiske mangfoldet.
– Det er viktig for oss å kunne forstå og håndtere slik påvirkning. Gjennom mange år har vi arbeidet med slike problemstillinger, for eksempel i sammenheng med utbyggingsprosjekter. Det nye er at vi nå får på plass en overordnet policy. Den skal innarbeides i våre prosedyrer og følges opp i den løpende virksomheten. Vi vil blant annet organisere et fagmiljø på tvers i selskapet for samarbeid innenfor dette fagfeltet og stille til rådighet kompetanse som enhetene kan støtte seg til, forklarer Lasse Nord.
Håndterer risiko
– I tillegg til at det er i godt samsvar med våre verdier og egne prioriteringer å lage en policy for biologisk mangfold, er det også riktig i forhold til hva omverdenen forventer av oss. Internasjonalt er det et sterkt engasjement rundt dette temaet, ikke minst i frivillige organisasjoner.
– Også finansmiljøer er opptatt av hvordan vi håndterer risiko. Ved lånopptak blir det stilt spørsmål, og vi vet at mediene gir betydelig oppmerksomhet til saker hvor industriell virksomhet kan være en trussel for artsmangfold. Slik omtale vil selvsagt skade forretningsvirksomheten og selskapenes omdømme. Dette handler med andre ord også om hvordan vi håndterer ulike former for risiko, sier Lasse Nord.
La grunnlag på 1990-tallet
Aluminium er i dag Hydros største virksomhetsområde. Ifølge Bernt Malme la selskapet tidlig på 1990-tallet et solid grunnlag gjennom den såkalte "effektstudien", et forskningsprosjekt om miljøpåvirkning og naturens tålegrenser ved aluminiumverkene i Norge.
– Studien skapte en allmenn forståelse for hvilken tålegrense naturen rundt verkene våre har. I dag ligger våre utslipp under det som i denne studien ble definert som tålegrenser. Vi kan slå fast at våre norske aluminiumverk har påvirket naturmiljøet der de ligger.
– Utfordringer i dag er å arbeide videre med å redusere utslipp for derigjennom å minimalisere effektene. Videre ser vi at biologisk mangfold vil komme som et element i overvåkingen av miljøet rundt verkene, og vi vil samarbeide med myndighetene om dette, fremholder han.
Også innenfor utvinning av bauksitt ligger betydelige utfordringer.
– Her deltar vi i programmer som ivaretar biologisk mangfold på en svært god måte, tilføyer han.
I Olje & Energi er det oppmerksomhet rundt påvirkningen som virksomheten vår kan ha på biologisk mangfold og tiltak for å unngå slik påvirkning. Planter og dyr blir kartlagt i forkant av nye aktiviteter, og det lages konsekvensutredning av aktivitetene.
Utredningene identifiserer tiltak som skal til for å unngå skade, og effekter blir overvåket.
Sannsynligvis er dette så langt satt best i system på norsk sokkel, der blant annet kartlegging av artssammensetning av bunndyr har vært brukt til å overvåke effekter av boring i mer enn 20 år.
Koraller kartlagt
I Ormen Lange-prosjektet er det kartlagt koraller langs alle mulige rørtraseer - for å sikre at en unngår skade på korallrev.
Kartlegging av korallrev inngår også ved planlegging av letebrønner i Norskehavet og Barentshavet. Tiltakene for å unngå miljøskadelige utslipp til sjø skal også hindre skade på marint liv og derved biologisk mangfold.
Det samme gjelder oljevernberedskapen, som dimensjoneres for å unngå skade på sjøfugl, sjøpattedyr og verdifulle strandområder.
– De største utfordringene møter vi sannsynligvis når vi kommer til andre deler av verden, der vi ikke selv sitter med førstehånds kunnskap og erfaring. Spesielt gjelder dette såkalte sekundære effekter, det vil si ringvirkninger av vår egen virksomhet.
– Policyen understreker nettopp at vi skal bidra til bedre kunnskap om hvilke direkte virkninger og ringvirkninger virksomheten kan ha og unngå skade på biologisk mangfold, sier Jon Rytter Hasle i Olje & Energi.