Det Statoil-opererte Kvitebjørn-feltet i Nordsjøen ble offisielt åpnet av kommunalminister Erna Solberg i dag, 12. november. Feltet har en rekke gode miljøløsninger og er levert innenfor tid og budsjett.
Produksjonen fra gass- og kondensatfeltet startet 26. september.
Kvitebjørn består av en fullt integrert, bunnfast stålplattform med bore- og prosesseringsanlegg og boligkvarter. Den er plassert i et vanndyp på 190 meter.
Reservoaret, som ligger 4000 meter under havbunnen, har et rekordhøyt trykk og temperatur på henholdsvis 780 bar og 150 grader celsius.
– Det krevende reservoaret med ekstreme naturkrefter både når det gjelder trykk og temperatur har krevd ny teknologi og ny kompetanse, sier Terje Overvik, konserndirektør for Undersøkelse og produksjon Norge.
– Derfor er det gledelig at plattformen i hovedsak er bygd av norske leverandører, og er levert innefor tid og budsjett, sier Overvik.
Samlet har prosjektet kostet om lag 10 milliarder kroner.
Feltet drives uten skadelige utslipp til sjø og med rekordlave utslipp av karbondioksid. Ved hjelp av reservoartrykket blir produsert vann ført tilbake til undergrunnen. I tillegg blir borevæske, oljeholdig sand og borekaks pumpet tilbake til undergrunnen.
Gassen drives til land gjennom en rørledning ved hjelp av energi fra reservoaret. Varmen fra brønnstrømmen benyttes til å prosessere kondensatet, og det har derfor ikke vært nødvendig å bygge eget varmemedium i plattformens prosessanlegg.
Å utnytte det høye trykket i reservoaret gir energibesparelser og dermed mindre utslipp av karbondioksid. Utslipp knyttet til produksjonen er beregnet til rundt 15 kilo per tonn oljeekvivalenter, mens snittet for olje- og gassindustrien globalt er på over 100 kilo per tonn.
Statoil har også satset på høy materialkvalitet på plattformen. Det gir bedre sikkerhet, reduserer behovet for vedlikehold og gir en miljøgevinst fordi behovet for antirustkjemikalier reduseres.
På platå skal feltet levere rundt 20 millioner kubikkmeter gass og om lag 62.000 fat (10.000 kubikkmeter) kondensat i døgnet.
Kvitebjørn styrker også verdikjeden Kollsnes-Mongstad ved at våtgassen separeres i det nye NGL-anlegget på Kollsnes og sendes i rør til Mongstad-raffineriet for videreforedling.