Hydro sendte 10. januar 2005 et tilsvar til Dagens Næringsliv etter oppslaget som avisen hadde på nyttårsaften, der det uten faktisk grunnlag ble hevdet at magnesium fra Hydro ble anvendt i napalmbomber i Korea-krigen.
Pressens egne publiseringsregler - utformet i den såkalte "Vær Varsom- plakaten" - forplikter mediene til å gi plass til tilsvar fra den som blir negativt omtalt i presseoppslag. Dagens Næringsliv har likevel så langt nektet å trykke Hydros tilsvar.
Tilsvaret er i sin helhet slik:
 |
USANT OM HYDRO OG KOREA-KRIGEN Påstander presentert på forsiden og ytterligere sju sider i Dagens Næringsliv nyttårsaften, og som knytter magnesium fra Hydro til våpen brukt i Korea-krigen, er grunnløse. Hydros magnesiumproduksjon kom først i gang etter at våpenhvileforhandlingene startet 10. juli 1951 og de offensive kamphandlingene opphørte. Mens avisen påsto at Hydro leverte ”mange tusen tonn” magnesium til USA under Korea-krigen, er faktum at det overhodet ikke ble levert noe magnesium fra Hydro til USA før 1952, etter at kamphandlingene i det store hadde opphørt. Det er heller ikke dokumentert at magnesium fra Hydro på noe tidspunkt er anvendt i napalm. Eksport av magnesium fra Hydro til USA var: 1950: Ingen eksport til USA Hydros første magnesiumleveranse til USA skjedde først i 1952, da USA importerte 164 tonn, hvilket for øvrig tilsvarte mindre enn 2 promille av USAs egen årsproduksjon av magnesium på den tiden. På spørsmål fra Dagens Næringsliv i romjulen, svarte vi at det var vanskelig på kort varsel og midt i høytiden å finne eksakt informasjon om Hydros produksjon og salg fra 1950-tallet. Vi svarte videre at basert på de opplysninger vi hadde på det tidspunkt, var det begrenset eller ingen eksport av magnesium til USA i perioden Korea-krigen pågikk, og at Volkswagen i etterkrigstiden var Hydros største kunde av magnesium. Til tross for disse opplysningene, har Dagens Næringsliv for egen regning konkludert med at Hydro solgte ”mange tusen tonn rent magnesium til USAs krigsadministrasjon under Korea-krigen” og i tillegg – også uten dokumentasjon – at ”store deler av Hydros magnesiumproduksjon på begynnelsen av 1950-årene ble brukt i amerikanske napalmbomber under Korea-krigen”. Oppstarten av magnesium-produksjonen ved fabrikken på Herøya skjedde mot slutten av 1951. Kvaliteten av den første produksjonen var ikke god, og metallet ble i det vesentlige benyttet til anoder som rustbeskyttelse for ståltanker. Generelt var forbruket av magnesium i denne perioden særlig knyttet til slike anoder og som legeringsmetall i aluminium, samt som konstruksjonsmateriale. De sistnevnte formålene omfatter også militær anvendelse, for eksempel i produksjon av fly. For øvrig er det verdt å nevne at magnesium har vært og er et normalt industrielt produkt med et bredt spekter av anvendelser, som aldri har vært underlagt eksport restriksjoner. Dagens Næringslivs forsideoverskrift, ”Hydro bidro til napalm-bomber”, føyer seg inn i rekken av udokumenterte påstander fremstilt som fakta i artikler om Hydros fortid. Også i sin generelle beskrivelse av Korea-krigen har Dagens Næringsliv en i beste fall lemfeldig omgang med fakta. Ifølge leksikon (Store Norske) og allment anerkjent faghistorisk litteratur, ble krigen ikke innledet, slik avisen skrev, ved at ”USA gikk til angrep på Korea”, men ved at Nord-Korea angrep Sør-Korea 25. juni 1950. Da FNs generalsekretær Trygve Lie fikk vite at tropper fra nord var gått over 38. breddegrad, sammenkalte han straks Sikkerhetsrådet, som samme dag vedtok en henstilling til Nord-Korea om å trekke styrkene tilbake og en anbefaling om støtte fra medlemslandene til den angrepne part. To dager senere vedtok Sikkerhetsrådet en resolusjon som henstilte til medlemslandene å yte den assistanse som var nødvendig for å slå angrepene tilbake og gjenopprette fred i området. Mer enn 20 av FNs medlemsland, herunder også Norge, hadde personell i Korea i den krigen som fulgte. La oss avslutningsvis understreke at Hydro forstår og imøteser medias interesse for selskapets nær 100 års historie. Hydro satte for 10 år siden i gang et stort forskningsprosjekt for å belyse hele Hydros historie, og historikerne har i hele perioden hatt full tilgang til alle arkiver og dokumenter uten noen føringer fra selskapet. Vi ser fram til at historien vil bli grundig presentert i tre bind senere i år, og til interessante debatter i kjølvannet av dette. Hydros historie er tross alt en viktig del av norsk historie. Tor Steinum |