CO2-injeksjonssystemene på Melkøya er nå i drift, og pumper CO2 til Snøhvit-feltet for lagring.
Istedenfor å slippe CO2 ut i atmosfæren, blir karbondioksid (CO2) fra brønnstrømmen som kommer fra Snøhvit-feltet sendt tilbake og lagret i en formasjon som ligger noe dypere enn de gassførende formasjonene på Snøhvit-feltet.
Gir miljøgevinst og kunnskap
- Ved å reinjisere CO2 under havbunnen reduserer vi utslippene av klimagasser fra Melkøya betraktelig. Vi får en miljøgevinst samtidig som vi utvikler ny kunnskap om injeksjon av CO2 som kan komme til nytte andre steder, sier Edvin Ytredal, produksjonsdirektør for Snøhvit.
Fangstanlegget for CO2, kompressorer og pumper ble satt i regulær drift på Melkøyaanlegget i helgen, og den første strømmen med CO2 nådde i går formasjonen der den skal lagres. - Nå pumpes all CO2 ned i en lukket geologisk formasjon under Snøhvitfeltet , sier oppstartsleder Morten Svenning.
Ved full drift på Snøhvit vil 700.000 tonn CO2 bli lagret i året. Dette tilsvarer utslippsmengden fra 280.000 biler.
Skiller ut CO2
Naturgassen som går fra Snøhvit til Melkøya utenfor Hammerfest inneholder fem til åtte prosent CO2. På landanlegget Melkøya blir CO2 skilt ut fra naturgassen, og sendt i rør tilbake til en formasjon i utkanten av Snøhvit-reservoaret. Der lagres CO2 2600 meter under havbunnen.
Lagrer med forseglende kappe
CO2 injiseres i en sandsteinformasjon som heter Tubåen. En skiferkappe som ligger over formasjonen forsegler reservoaret, og sørger for at CO2en holder seg nede i undergrunnen, uten å lekke opp til overflaten.
CO2-lagring fra Snøhvitfeltet er det andre store CO2-lagringsprosjektet for StatoilHydro i Norge. Fra før lagres én million tonn CO2 årlig i undergrunnen på Sleipnerfeltet. I tillegg er StatoilHydro involvert i CO2-lagring på gass- og kondensatfeltet In Salah i Algerie sammen med BP og Sonatrach.
Fakta:
|