Gullfaks A.(Foto: Øyvind Hagen/StatoilHydro)
–Dette tilsvarer over ett års produksjon på feltet og viser den høye treffsikkerheten som 4D seismikk gir, sa Petek-sjef Reidar Helland i et foredrag på World Petroleum Congress mandag.
Kongressen avholdes i disse dager i Madrid med nærmere 4000 delegater, et stort presseoppbud og med den spanske kongen til stede under åpningen. Madrid-konferansen arrangeres hvert tredje år og er som en olympiade å regne innen internasjonale olje- og energiarrangementer.
Helland er en av flere foredragsholdere fra StatoilHydro på konferansen. Blant disse er også konsernsjef Helge Lund, som innleder i plenum onsdag med temaet "Advancing Sustainability in the Oil and Gas Industry".
I sitt foredrag på sesjonen om økt olje- og gassutvinning på modne felt trakk Helland fram de gode resultatene som er gjort med firedimensjonal seismikk på Gullfaks. Denne teknologien gjør det mulig å påvise oljeforekomster som ikke er blitt identifisert gjennom etablerte reservoarsimuleringsmodeller. Gjennom gjentatte innsamlinger av 4D-seismikk kan man påvise endringer i reservoaret over tid.
Teknologi-treff
Siden StatoilHydro tok denne teknologien i bruk på midten av 90-tallet, er det boret 17 brønner på Gullfaks basert på 4D seismikk. Disse brønnene hadde neppe vært boret uten bruk av teknologien.
Reidar Helland, Petek-leder for Gullfaks, kan vise til stor suksess med bruk av 4D-seismikk på Gullfaks.
(Foto: Dag Sunnanå/StatoilHydro)
– I alle brønnene ble det funnet olje. Med andre ord en formidabel treffsikkerhet. Disse erfaringene viser med all mulig tydelighet hvor viktig det er å anvende ny teknologi, understreker Helland.
Målet er å øke utvinningsgraden på Gullfaks ytterligere, og ambisjonen er å nå opp i 70 prosent basert på en levetid for feltet til 2030. Helland innrømmer at det kan bli en krevende ambisjon å oppfylle.
Flere faktorer
Bakgrunnen for de gode produksjonsresultatene for Gullfaks ligger i flere faktorer, påpeker Helland. Han nevner trykkvedlikehold med blant annet bruk av superinjektorer, alternerende vann- og gassinjeksjon, økt prosesskapasitet topside, avanserte brønnbaner og bruk av 4D-seismikk for å identifisere gjenværende olje i reservoaret.
Den første repeterte 4D-seismikken kom i 1996, og Gullfaks er ikke alene om å bruke 4D-seismikk på norsk sokkel. Eksempelvis har også Heidrun benyttet teknologien med suksess. Det som særpreger Gullfaks er særlig omfanget, den store datamengden og antall årganger som er lagt inn.
– Å bygge reservoarsimuleringsmodeller er sterkt ressurskrevende. Når vi i tillegg anvender 4D-seismikk får vi en mer presis modell som gir et bedre grunnlag i jakten etter oljen, fastslår Reidar Helland.