Sleipner – et verdenskjent bursdagsbarn

Sleipner fikk en tøff start. Utbyggingen av den første installasjonen ble en av de mest dramatiske i norsk oljehistorie.

Kort tid før dekk og betongunderstell på A-plattformen skulle kobles sammen, sank understellet på 200 meters dyp i Gandsfjorden.

Med god hjelp fra Norwegian Contractors, som bygget et nytt understell i rekordfart, kunne Sleipner likevel starte sine gassleveranser til avtalt tid.

Siden den gang har gassen flytt jevnt og trutt hele veien til Zeebrugge og Emden, mens kondensatstrømmen har gått til Kårstø.

Gassknutepunkt
I løpet av de siste årene har Sleipner styrket sin posisjon som den nest største gassmaskinen i Nordsjøen (etter Troll).

Sleipner fremstår som et moderne og robust gassknutepunkt. Stadige oppgraderinger, tilknytninger av andre felt som Sigyn og Volve, og oppkoplingen mot Troll og Ormen Lange sørger for dette.

Feltet har stor betydning for pålitelige gassleveranser til kontinentet og Storbritannia. Sleipner er i dag av platå produksjon, men leverer fortsatt rundt ti prosent av StatoilHydros totale egenproduksjon.

CO2-plattformen
På 1990-tallet ble Sleipner-feltet verdensberømt for å ta i bruk teknologi som skiller ut CO2 fra gasstrømmen og sender den ned under havbunnen igjen.

Gassen sprøytes inn i den gigantiske Utsira-formasjonen, 1000 meter under bakken. I år rundet Sleipner 10 millioner tonn reinjisert CO2.

Det banebrytende arbeidet med å fange og lagre karbondioksid har vekket stor interesse verden over.

Los Angeles Times har hatt Sleipner som førstesidestoff, og National Geographic, BBC og Time Magazine har fremhevet Sleipner som et eksempel til etterfølgelse, dersom vi skal kunne redusere drivhuseffekten. 

Flere framtidsscenarioer
– Sleipner har en positiv og entusiastisk gjeng både til havs og på land. Størrelsen på feltet og det komplekse anlegget gir mange utfordringer og interessante oppgaver. Dette bidrar sterkt til at folk trives med å jobbe her, sier produksjonsdirektør Sjur B. Talstad.

Sleipners egenproduksjon kommer fra Sleipner Øst og Sleipner Vest feltene, men Sleipner er hesten med mange bein å stå på, og nå tenkes det nytt innen infrastruktur og for mottak av CO2 fra land.

– Vår egen gassproduksjon er fallende, men som gassknutepunkt og med mange funn i nærheten kan det være god økonomi i å utnytte Sleipners robuste anlegg og gode kapasitet videre. Vi kan også utnytte CO2-erfaringene til å prosessere og injisere CO2 fra andre funn i området. Produksjonstillatelsen vår ble tidligere i år forlenget til 2029, så vi jobber uansett intenst med å finne gode løsninger for framtiden, sier Talstad.

Fakta om Sleipner: Dagens produksjon: 300.000 fat oljeekvivalenter per døgn, 36 millioner Sm3 gass per døgn, 14.000 Sm3 kondensat per døgn Produserte mengder siden oppstart: 1,8 milliarder fat (o.e) i total produksjon. CO2 injisert: Sleipner har injisert og lagret mer enn 10 millioner tonn CO2 i Utsira-reservoaret. Mengden utgjør mer enn den samlede norske bilparken slipper ut på to år. Inntekter: Står for ca. 10 % av StatoilHydros totale inntekter hvert år. Inntekt fra produksjonen på feltet er ca 80.000 kroner hvert minutt.