
Mongstad-raffineriet i Hordaland. (Foto: Øyvind Hagen)
I forbindelse med etableringen av Energiverk Mongstad ble det inngått en avtale mellom StatoilHydro og Staten om samarbeid om håndtering av karbondioksid (CO2) på Mongstad.
Her forpliktet StatoilHydro seg til å utvikle en overordnet plan for fremtidig fangst av CO2 på Mongstad (”Masterplanen”).
– Masterplanen adresserer de viktigste utfordringene og oppsummerer viktige forhold knyttet til teknisk gjennomførbarhet av CO2-fangst på Mongstad. Den er et første skritt på veien mot fullskala CO2-fangst på Mongstad. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase og mye arbeid gjenstår, sier Einar Strømsvåg, direktør for Foredling i StatoilHydro.

Einar Strømsvåg
Hensikten med planen er å gi et best mulig grunnlag for den videre prosessen fram mot fullskala CO2-fangst fra kraftvarmeverket og andre betydelige kilder ved raffineriet.
I tillegg til kraftvarmeverket vurderes raffineriets krakker som egnet for CO2-fangst.
Rapporten inneholder en beskrivelse av anlegg, teknologi og de viktigste risikoene knyttet til å realisere fullskala CO2-fangst.
Planen adresserer de sentrale utfordringene og oppsummerer behovet for studier og verifisering av tekniske løsninger.
Fangst av CO2 i skalaen 2 millioner tonn pr. år fra eksos- og røykgass er unikt i verdenssammenheng. Masterplanen bekrefter at CO2-fangst er mulig og beskriver to hovedalternativer for hvordan dette kan etableres på Mongstad:
- Alternativ 1 innebærer raskest mulig CO2-fangst fra kraftvarmeverket basert på dagens tilgjengelige aminteknologi, normal industripraksis for sikker og rasjonell gjennomføring av prosjektet og akseptabel helse- og miljørisiko. CO2-fangst fra krakkeranlegget følger basert på stegvis teknologiutvikling.
- Alternativ 2 gir samtidig utvikling av CO2-fangst fra både kraftvarmeverket og krakkeranlegget, basert på en stegvis teknologiutvikling.
CO2-håndtering er ett av seks prioriterte satsningsområder innen teknologiutvikling i StatoilHydro. Selskapet har spilt en aktiv rolle på dette området siden 1996, og opererer noen av verdens største prosjekter inne CO2-fangst og –lagring, alene eller sammen med andre.
Ved full kapasitet kan det årlig lagres tre millioner tonn CO2 fra gassfeltene Sleipner i Nordsjøen, In Salah i Algeria og Snøhvit i Barentshavet. På disse prosjektene skilles CO2 direkte ut fra brønnstrømmen, for deretter å bli reinjisert i egnede reservoarer.
– Fangst fra eksos- og røykgass ved lavt trykk er annerledes og mer utfordrende enn fangst fra naturgass ved høyt trykk. Dette er ett av flere forhold som gjør det krevende å planlegge og gjennomføre fullskala CO2-fangst på Mongstad, understreker Strømsvåg.
Kontaktperson:
Cathrine Torp, informasjonsdirektør, Foredling og markedsføring,
tlf +47 415 60 264