Skip to content

Utsira holder tett

mars 5, 2009, 08:14 CET
Bilde

Illustrasjon av CO2-lagringen i Utsira-formasjonen.

 

Det er 13 år siden StatoilHydro og lisenspartnerne Exxon Mobil og Total i gassfeltet Sleipner bestemte seg for å fange karbondioksiden (CO2) og lagre den i havbunnen.

Bakgrunnen for beslutningen var CO2-avgiften som ble innført av norske myndigheter i 1993. Den gjorde det mer lønnsomt å fange og lagre CO2 enn å betale avgift for utslippene.

StatoilHydro fanger daglig 2.600 tonn karbondioksid (CO2) fra den produserte naturgassen på Sleipner Vest-feltet.

Klimagassen lagres i sandsteinsformasjonen Utsira, 1000 meter under havbunnen, i stedet for å bli sluppet ut i atmosfæren.

Over 10 millioner tonn CO2 er blitt injisert i undergrunnen siden høsten 1996.

Lagring og overvåking
StatoilHydro gjennomfører omfattende overvåking og kontroll av karbondioksiden i Utsira-formasjonen. Annethvert år er det blitt samlet inn seismiske data (4D-seismikk) i området for å finne ut hvordan CO2-en har oppført seg i reservoaret.

Nå er seismikken fra sommeren 2008 analysert. Resultatene fra sju geofysiske målinger viser en stabil utvikling. Karbondioksiden sprer seg oppover fra injeksjonspunktet og sakte utover i formasjonen med tilsvarende hastighet som i 2006. Overvåkingen viser at gassen forblir i formasjonen og ikke lekker ut til overflaten.

Karbondioksiden dekker i dag et område på ca. 3 kvadratkilometer av formasjonens totale areal på ca. 26.000 kvadratkilometer.

– I tillegg til seismiske undersøkelser blir brønnhodetrykket overvåket. Målingene viser et stabilt trykk, noe som viser at reservoaret er et godt egnet lager, sier Edvin B. Ytredal, produksjonsdirektør for Sleipner-området.

Forskere fra StatoilHydro og samarbeidspartnerne Sintef, British Geological Survey og Nederlands Institute of Applied Geoscience har laget matematiske simuleringsmodeller og prognoser for langtidslagring av karbondioksiden. Prognosene er basert på erfaringer og kunnskap om seismikk og geofysisk reservoarovervåking.

– Tolv års erfaringsdata og sju geofysiske målinger bekrefter det resultatene fra modellene og prognosene indikerer, at langtidslagring i geologiske formasjoner under havbunnen er trygt, sier Eli Aamot, direktør for forskningsprogrammet Ny energi og nye ideer i StatoilHydro.

Viktig virkemiddel
Det Internasjonale Energibyrået (IEA) forventer at verdens energibehov vil øke med 50 prosent innen 2030 og at 80 prosent av energiforsyningen vil komme fra fossile energikilder. Fangst og lagring av CO2 kan derfor være ett av flere viktige tiltak for å nå målet om reduserte utslipp av klimagasser.

StatoilHydro arbeider målbevisst med å redusere mengden av CO2-utslipp fra selskapets virksomhet. CO2-lagring er et viktig ledd i dette arbeidet.

EU har et mål om å redusere Europas CO2-utslipp med 20 prosent innen 2020. I desember 2008 ble det oppnådd enighet om en klima- og energipakke hvor blant annet et rammeverk for lagring av CO2 kom på plass, som ett av flere viktige miljøtiltak.

Klimapakken inkluderer et direktiv som gir retningslinjer for hvordan EUs medlemsland, og Norge, skal regulere lisenser for å sikre betryggende CO2-lagring.

– Det faktum at vi i dag kan produsere olje og gass som er lagret i millioner av år illustrerer godt berggrunnens evne til å langtidslagre væske og gass. CO2-lagringen på Sleipner har vært banebrytende og er en god demonstrasjon på at berggrunnen også kan lagre CO2 over lang tid, sier Aamot.

Bilde

Bilder av utbredelse av lagret CO2 i Utsira-formasjonen siden injeksjonsstart for over 12 år siden. Fargeskalaen er seismiske amplituder, som omtrent tilsvarer vertikalt summert tykkelse av CO2 i sandsteinen.

 

Fakta om Utsira-formasjonen:
  • Formasjonen strekker seg over et areal på 26.000 km2 i den norske delen av Nordsjøen
  • Formasjonen er 250 meter tykk i Sleipner-området
  • Reservoaret som brukes til lagring er forseglet på toppen med en takbergart (skifer) som fungerer som et lokk
  • Formasjonen er brukt som lager for CO2 fra Sleipner-området siden 1996
  • CO2-en dekker nå ca 3 km2 av Utsira-formasjonens totale areal